Post bilde: lommeur på kart med sand | © Pixabay
Nå som vi har en veldig oppdatert diskusjon om hva som er verre: en selverkjent nazist eller en selverkjent stalinist? vi bør alle huske at man faktisk bare bør og kan skille mellom demokrater og antidemokrater. Jeg liker å nevne alle de siste, og dette fritt etter Hannah Arendt, Karl Popper eller George Orwell, totalitære.
Og jeg kan ikke la være å sitere et dikt som en tysklærer anbefalte oss elever tilbake på 1970-tallet. Diktet er fra Ernest Jandl.
lysning
noen tenker
Ernest Jandl
høyre og venstre
kan ikke byttes
hva en illum
I hvert fall da jeg gikk på skolen, lærte du fortsatt for livet, selv om det allerede var en stor feil her, fordi Seneca må siteres korrekt som følger:
"Quemadmodum omnium rerum, sic litterarum quoque intemperantia laboramus: non vitae sed scholae discimus. "
Seneca, Epistulae morales ad Lucilium, CVI. SENECA LVCILIO SVO SALVTEM: 12
Du skjønner at verken livet eller skolen eller storpolitikken er lett å forstå.
Spesielt våre dagens og spesielt vellykkede demokratier lider mer og mer under dette, fordi mange av deres innbyggere ikke lenger er borgere, enn si demokrater, fordi det siden de gamle grekerne har vært minimumskrav for at de skal kunne skape eller opprettholde demokrati kl. alle.
De gamle grekerne delte ikke bare menneskeheten inn i grekere og barbarer, men også i menneskeheten generelt Aristoteles redusert til zoon politikon, ergo blir mennesket sett på som et sosialt, politisk vesen. Og de gikk til og med så langt som å fornekte selve menneskeheten til de som har trukket seg tilbake fra samfunnet og politikken.
Omtrent 2 år senere må man slå fast at demokratier lever utelukkende av demokrater, og demokrater er borgere som ikke bare bekjenner seg til demokratiet, men også fyller det med liv, så delta i stedet for å bare klage!
Alle som bruker hele dagen kun på å ivareta seg selv og sine egne interesser, og bare tar hensyn når de frykter at noe blir holdt tilbake fra dem eller når de finner noe de har lyst til å gjøre, for å bli moralsk indignert, og først da krever skifter fra politikk og disse umiddelbart, og i tillegg saksøker for disse umiddelbare endringene helt alene i hans favør eller i henhold til hans nåværende moralske konsepter, han er ikke en borger og absolutt ikke en demokrat! Han forsto tydeligvis ikke hvordan demokrati fungerer!
Og denne mangelen på demokrater, eller, som jeg allerede har formulert det i flere bidrag, flertallets tilstedeværelse av «kjøpte demokrater» eller kostnadsdemokrater, er det som undergraver demokratier innenfra og sakte men sikkert avskaffer dem; Weimarrepublikken var et veldig godt eksempel på dette.
Den gradvise oppløsningen av Berlinrepublikken som kommer fra den østlige sonen vil være et annet eksempel på dette. Man skulle aldri ha latt en etterfølgerorganisasjon til en urettferdig stat midlertidig ta på seg en demokratisk kappe, ei heller skulle en demokratisk representant for folket lage felles sak med selverkjente totalitære, enda verre med stolte rasister!
Det er nettopp disse late kompromissene som til slutt ødelegger vår verden igjen og igjen, uansett hvem eller hvor og når de blir gjort.
Derfor anbefaler jeg på det sterkeste boken On Compromise and Rotten Compromise til alle våre demokratiske folkevalgte Avishai Margalit å lese. Det ville ikke vært 200 sider å lese, og vi ville alle ha spart oss for gårsdagens patetiske skue i Thüringen.
Sunn fornuft hadde kanskje gjort susen, men de fleste politikerne som jobber der har for lengst mistet den.
Selv om folk, på grunn av de til tider voldelige reaksjonene fra resten av Forbundsrepublikken, allerede tenker på å strebe mot nyvalg, forblir valgresultatet i 2019 det samme, som venstre- og høyrekanten, hvis demokratiske holdning i det minste tviler sterkt på. eller kan nektes fullstendig, et stemmeflertal på over 54 %.
Dette problemet har vært kjent siden valgkvelden, og mange spekulerte nok i at den største valgvinneren, venstresiden, til slutt ville få lov til å danne en minoritetsregjering.
Dette ville blitt anerkjent for første gang av alle demokratiske partier, inkludert CDU, som en legitim demokratisk kraft. I det minste ville noen av folkets representanter for de borgerlige partiene måtte inngå et råttent kompromiss som andre allerede hadde inngått for år siden, og som nå har ført til denne første tragiske situasjonen i Berlinrepublikken med valget i Thüringen i 2019.
Med det nylige valget av en FDP-nestleder som statsminister i en minoritetsregjering, erstattet de ovennevnte varamedlemmer til slutt ett råttent kompromiss med et annet råttent kompromiss, som for første gang siden 1945 legitimerte nasjonalsosialister som fullt ut demokratiske.
Dette er andre gang at barnet i Berlinrepublikken faller i grøfta, med begge ytterkantene som er anerkjent som fullt ut demokratiske i parlamentene. Dette legaliserte ikke bare totalitarisme, men legitimerte den også gjennom universell anerkjennelse.
Helt fra starten var det klart for både venstresiden og AfD – dessverre ikke de andre partiene – at det var en klassisk vinn-vinn-situasjon for de to navngitte partiene.
Og som det viser seg nå, har de demokratiske partiene også klart å presse både venstresiden og AfD inn i en typisk offerrolle, der begge partier, ærlig talt Goethe, mer sank enn det ble trukket.
Det eneste som mangler nå for å fullføre valgsuksessen til begge utkanter, er et nyvalg som lar disse partiene spille sin nyvunne offerrolle fullt ut, og absolutt driver begge til nye høyder i prosessen.
Med dette i bakhodet ville det være nødvendig for CDU, som etter min mening presterte så dårlig i Thüringen fordi den i egne rekker hyller høyrekanten snarere enn dens grunnleggende demokratiske holdning, å trekke i nødbremsen nå og umiddelbart og sørge for følgende:
- Snakket med FDP Thüringen og overtalte statsministeren til å gå av;
- Snakker til venstresiden – foretrekker ett råttent kompromiss fremfor to råtne kompromisser – og godkjenner offisielt en venstreorientert minoritetsregjering for første gang. Dette imidlertid kun tatt i betraktning at hun ikke er ansvarlig for dette første råtne kompromisset, men nå skjenker det ut av rent demokratisk ansvar.
Jeg tør påstå at dette tiltaket vil gi CDU en ny profil i Thüringen og, som et resultat av konstruktivt opposisjonsarbeid, vil vinne valg igjen.
"Vil du vite noe? Vi er fortsatt i den mørke middelalderen. Den mørke middelalderen - de er ikke over ennå."
Kurt Vonnegut, Dead Eye Dick (1982)
