Post bilde: Bérengere Le Boulair og Christiane Reiling
Innhold
Vindu
La oss starte med noe hyggelig. Etter nesten 20 år fortsetter endelig vindusskiftet ved Grünewaldschule; 1 million euro skal nå betales for dette. Neckartalschule, som ligger rett ved siden av, skal etter planen rives i sommer, og den nye bygningen vil da slå seg sammen med Grünewaldschule for å danne et campus. Det høres ganske bra ut. La oss nå håpe at begge skolene i det minste vil møte dagens krav til utdanningsinstitusjonene – det fortjener lærerne og elevene.
I mellomtiden ønsker de å bruke containerne ved Dammschulen som alternativ overnatting for Neckartal-studentene. Vi får håpe at kommunestyret da har mot og penger til å disponere containerne og i stedet bygge ut damskolene til et moderne skolesenter, inkludert nødvendige idretts- og svømmehaller. Bare å pusse opp gamle vegger er ikke lenger nok! Da blir det i hvert fall mindre trekk, selv om vi burde ha skjønt for lenge siden at utkast er det minste problemet med dagens utdanningsinnsats.
Konsertkveld
Så snart jeg kom tilbake på dampbåten, kunne jeg godta en invitasjon fra henne i går kveld Amicale des Français de Heilbronn fulgte og ble umiddelbart belønnet med en tysk-fransk konsertkveld om vennskap. Interessant nok fant dette sted i auditoriet Fritz Ulrich skole i stedet for det som nå fører meg til valgkampen igjen, nemlig at folk i Heilbronn kunne tenke på hvordan vi kan bringe utdanning og kultur i bedre harmoni og ikke bare hele tiden tenke på hvem som kan tjene noe på hva og hvem som ikke kan!
Gårsdagens konsertkveld hadde mottoet «together & apart» og ble fremført av de to fremragende artistene Bérengere Le Boulair og Christiane Reiling omstridt. Førstnevnte er en begavet fiolinist og den andre er cellist. Det er veldig spennende hvordan de to musikerne musikalsk har bearbeidet og bearbeidet sine egne opplevelser av tysk-fransk sameksistens og i prosessen slått sammen sine egne biografier, og ikke bare musikalsk.
Hennes improvisasjoner av musikken til tyske og franske komponister er et dikt! Sang- og danseforestillinger samt opplesing av tekster, alt i en velvalgt setting, gjorde kvelden til en helhetlig vennskapsopplevelse. Kveldens gode samtaler i pausene rundet av.
Min ros går til de to musikerne, min takk til Amicale des Français, som gjorde denne fantastiske kvelden mulig for meg. Noe som nok en gang viser hvor sterkt forankret samfunnsengasjementet er og forblir i Heilbronn, til tross for de usigelige forsøkene på gjentatte ganger å nappe disse mer enn prisverdige innsatsene fra oss innbyggere i knoppen!
Side
Trolig på grunn av den pågående valgkampen gikk 300 år med Kant nesten forbi meg. Som nå reiser spørsmålet om de sanne brennpunktene, som bringer oss tilbake til Kant. Jeg møtte Kant ikke bare under studiene, men også under min militære trening og igjen da jeg så nærmere på føderalisme. Hans mest kjente verk i de to siste sammenhengene "Til evig fredJeg satte den i en mer lesbar form for mange år siden. Uansett burde du ha lest hans første kritikk av den rene fornuft minst én gang, noe som fører meg tilbake til mine egne studier.
Den nåværende utgaven av The Federalist Debate (fortsatt shrink-wrapped) har ligget ved siden av datamaskinen min i noen dager nå. Denne har faktisk alltid vært sitert Immanuel Kant med ordene: "Etableringen av en perfekt sivil sameksistens avhenger av problemet med å styre de eksterne relasjonene mellom stater gjennom lov." Og en ekte dagsavis har siden i går forsøkt å skape mer forståelse for Kant og feiret hans 300-årsdag med tre artikler: Mot åndens selvnedsettelse (Jürgen Kaube, FAZ, 20.4.2024. april XNUMX), Det uendelige (FAZ, 20.4.2024. april XNUMX) og The Infinite II (FAZ, 21.4.2024. april XNUMX), selv om jeg først har lest disse artiklene i dag.
«Det krever mot å bruke dette sinnet. Den som legger det opp vil bli rikt belønnet.»
FAZ, 21.4.2024
Immanuel Kant ble født i Königsberg, som min mormor, men noen år tidligere, den 22. april 1724. Vi er fortsatt kjent med hans motto Sapere aude i dag (hic!), og vi kan bare anbefale det til alle, spesielt til våre egne studenter , som kan gjøre ting mye enklere. Noe som igjen minner meg på å forberede mitt kommende foredrag, men i det minste tenke på om det hele virkelig gir mening – om ikke for kaffen og de gode samtalene Detlef Stern og hans vennlige råd om at du bare kan gjøre noe hvis du allerede har lært det med hell. Som bringer oss tilbake til Kant:
«Det kan ikke være noen opplevelse av tomt rom, og heller ingen konklusjon om objektet. For å bli informert om eksistensen av materie, trenger jeg påvirkning av materie på sansene mine."
Immanuel Kant, Samlede skrifter
