Min første valgkamp som jeg kan huske var i 1972 på min fars side, da vi gikk fra dør til dør for Venstre og jeg fikk også lov til å se på plakatene – på den tiden fortsatt med pensel og lim – og se på.
I en alder av 14 begynte jeg selv å bli politisk aktiv og sluttet meg til slutt med ungdom som stiftet sin egen ungdomsorganisasjon og gjorde det mot sterk motstand i vårt daværende parti og dets gamle ungdomsorganisasjon.
Det som var interessant med denne fasen var at man måtte se seg om etter «allierte» og dermed kunne oppleve hele spekteret av det politiske livet. 1970-tallet var preget av at det politiske mangfoldet og spennvidden økte kraftig etter 1950- og 1960-tallet, og det oppsto helt nye politiske bevegelser som jeg ikke var overbevist om på tidspunktet for deres «holdbarhet» da de manglet eget innhold. I dag må jeg slå fast at i sosialt og økonomisk gode tider er det også mulig å drive politikk uten innhold – og å gjøre det med stor suksess.
Når jeg ser tilbake på 1970-tallet, husker jeg også de unge europeiske føderalistene, som ble sjeldnere i disse årene, i hvert fall i Heilbronn, og hvis europeiske idealer generelt mistet popularitet blant befolkningen generelt - med økende økonomisk sikkerhet endret sosial interesse seg raskere for å oppleve - og forståelige emner, hvor selve grunnlaget for denne økonomiske suksessen ble sett på som "ubehagelig" og dermed falt mer og mer i glemmeboken.
Som europeisk føderalist, som også har vært i stand til å lede EUROPA-UNION i Heilbronn siden 2005, var det en stor glede for meg å høre fra direktøren for Heilbronn byarkiv, prof. Dr. Christhard Schrenkfor å bli spurt om jeg kunne skrive en kort artikkel om Young European Federalists på 1970-tallet.
Jeg var veldig glad for å etterkomme denne forespørselen og ser nå frem til presentasjonen av publikasjonen "1970-tallet i Heilbronn - Kunnskapspause 2018" av Heilbronn City Archives, som vil bli publisert mandag 2. desember 2019 kl. 16.30 Otto Rettenmaier huset finner sted.
