Hewlett-Packard

Utvalgt bilde: tre HP-skrivere

Siden min bedre halvdel tok med en laserskriver inn i vår første felles husholdning, har vi brukt Hewlett-Packard (HP)-skrivere. På den tiden brukte jeg fortsatt en matriseskriver - et ekte monster - som var dyrere å kjøpe enn min Schneider-datamaskin på den tiden.

Og så jeg ble synlig imponert, enda mer da det viste seg at denne laserskriveren rett og slett ikke kunne bli ødelagt. På et tidspunkt kunne jeg ikke lenger koble skriveren til de nyere datamaskinene og ga opp. Noe som ikke var en stor sak siden vi nå hadde flere HP-skrivere i drift. Og slik gikk årene og nå og da måtte en HP-skriver ganske enkelt skiftes ut. Verden var fin for meg, så fin at jeg anbefalte alle HP-skrivere med god samvittighet.

Så kom HP på ideen om å introdusere "instant ink", et abonnement på skriverkassetter, så å si. Det som i utgangspunktet hørtes veldig bra ut, viste seg å være en ubehagelig situasjon for meg fordi jeg brukte skrivere som var delvis identiske i konstruksjon og også på forskjellige steder. For meg betydde det i hvert fall at jeg alltid hadde feil patron på feil skriver til feil tid.

Den eneste måten jeg kunne løse problemet på var å gå tilbake til normal fylling av alle skrivere – noe som ikke lenger er så lett i dag, fordi noen kassetter begynner å bli sjeldne eller med ett feilklikk blir du kassettabonnent igjen. En stadig mer ufølsom affære som jeg bare kom over fordi skriverne mine fortsatte å gjøre jobben sin.

Den neste ubehagelige tingen var å motta ødelagte originale skriverkassetter. Dette var første gang jeg gjorde dette, og da jeg faktisk fant ut av det, var det allerede for sent og patronene kunne ikke lenger byttes - noe som er veldig dyrt med laserskrivere! Nå vet jeg i hvert fall hvordan slike patroner ser ut fra innsiden og hvordan det hele er bygget opp.

Alle gode ting kommer i tre og nå har det skjedd at en HP-laserskriver signaliserte alt for tidlig at den var i ferd med å ta slutt, og etter HPs standarder var denne fortsatt i sin babyalder!

For å kunne fortsette å tilby min bedre halvdel tilstrekkelig utskriftskapasitet, kjøpte jeg en ny og større laserskriver fra HP. Dette kom også veldig raskt i posten - noe som ikke moret den hyggelige utbringeren fordi pakken var overraskende tung.

Skriveren ble satt opp og koblet til nettverket enda raskere. Med det var min egentlige oppgave fullført. Den første noe større utskriftsjobben fra min bedre halvdel avslørte at den nye HP-skriveren var defekt! Nå ble jeg spurt igjen.

Det gikk raskt å installere ekstra HP-programvare og koble til HP-tjenestenettstedet, men enda raskere var det å innse at disse er i enda dårligere stand enn dagens HP-skrivere selv!

Kort sagt, før jeg får hjerteinfarkt i HPs servicejungel, har jeg nå bedt om å få skriveren tilbake. Nå er jeg spent på å se hvordan min første returlevering på mer enn tre tiår med HP-erfaring går.

Og jeg hadde allerede trodd at en HP-skriver en dag skulle bli den siste skriveren jeg ville kjøpe selv – nå har vi faktisk kommet til papirløse kontorers tidsalder.

Nå skal jeg ta en titt på returleveringen og refusjonen av denne skriveren og håper at den gamle ikke gir opp spøkelsen ennå.

Og forhåpentligvis blir ikke den pågående prosessen med å reversere den nye skriveren til et virkelig drama – HPs netttjeneste er mer enn nok for meg! Hva skjedde med Hewlett-Packard i alle disse tiårene?

Tillegg 8.11.2023

I dag fikk jeg beskjeden om at jeg vil få refusjon for skriveren. Det er bra, men det løser ikke skriverproblemet mitt.

Så jeg må snart tenke på flere ting.

---