Jeg tilhørte ham en gang da jeg var ung Tribe Frontier (112) i Heilbronn, som på den tiden bare bestod av gutter og unge menn. Og jeg liker fortsatt å tenke tilbake på denne tiden, spesielt når jeg går forbi stammehjemmet, Cäcilienbrunnenhaus.
Senere utviklet jeg andre interesser og ble så opptatt av jobben min som infanterist at jeg mistet speidingen av syne. Men jeg beholdt fortsatt ZimeZum og min gamle uniform.
Og akkurat da jeg egentlig ikke lenger tenkte på speideren, måtte jeg innse at svogeren min er, og fortsatt er den dag i dag, en speidergutt igjennom. Dette førte igjen til at jeg fant en ny stamme i Tribe 141 og mitt gamle speiderutstyr til en eier som setter pris på det bedre enn meg.
Tiår senere ble det nok en gang bevist at verden virkelig er liten da jeg i mitt siste yrkesoppdrag møtte en kamerat som i det minste da var medlem av Frontier-stammen.
Tillegg 22.10.2021:
«Etter mer enn 60 år med speider- og ungdomsarbeid i Grenzland-stammen, må vi dessverre trekke en grense. Vi vil takke de utallige støttespillerne fra området for samarbeidet. Vi vil også takke alle som var interesserte, som viste oss til slutt at det var verdt å prøve alt for å skape framtidsutsikter for stammen. Dessverre ble vi nektet denne suksessen. Med melankoli høres det ut av munnen vår for siste gang: «Ta farvel, brødre, all retur er usikker...». Men én ting er også klart: Når du først er speider, vil du forbli det hele livet. Og så ser vi lyst på fremtiden...
På vegne av stammeledelsen og alle grenselendinger ønsker vi dere en god vei til enhver tid!»
http://www.bdp-grenzland.de
"Å være i hæren er som å være i speideren, bortsett fra at speideren har tilsyn av voksne."
Dette sitatet er tilskrevet Blake Clark.
