Utvalgt bilde: Svømmebasseng | © Armin Forster på Pixabay
Innhold
Fediverse
I dag skal jeg være litt nerdere enn vanlig Grunnen til dette var et blogginnlegg av Henning Uhle via en fungerende tilkobling til Internett. I likhet med det jeg prøvde Henning Uhle for å bruke fordelene med Fediverse for webloggen din. Denne gangen skriver han om utfordringene med WordPress-pluginen ActivityPub. Jeg har også nylig installert det igjen og håper nå at jeg kan gjøre det ved hjelp av Detlef Stern Jeg skal snart få det til å fungere skikkelig. Som allerede skrevet her, fortsetter jeg å anta at Fediverse er den riktige måten å få tilgang til Internett på.
Inntil da skal jeg trøste meg med at andre ikke kommer helt overens med Fediverse heller.
leseliste
I løpet av de siste to dagene har jeg slanket leselisten min ganske mye, så det er det jeg satser på mitt minimalismeprosjekt fortsette videre. Bare når det kommer til bøker vil jeg nok ikke klare å holde igjen med å kjøpe nye, selv om de fleste av mine gamle bøker ble kastet kort tid etter siste flytting og jeg beholder kun de som er viktigst for meg, kl. i hvert fall for en stund. Man måtte faktisk vurdere om det ikke hadde vært mer fornuftig fra starten av å ha et lesebord på et bibliotek og stole på en notatboks – men for meg kommer denne erkjennelsen litt for sent.
Og fordi jeg allerede var der, tynnet jeg også ut RSS-leseren min og byttet nå til og med til bloggen min. Denne har den store sjarmen at jeg ikke lenger trenger noen ekstra leserprogramvare og nå kan reise uten mobiltelefon, nettbrett eller egen datamaskin, men kan fortsatt få tilgang til RSS-feeden min via datamaskiner på hoteller eller bibliotek.
Og siden det hele allerede er på webloggen, kan leserne mine nå også få tilgang til denne feeden. Alt du trenger å gjøre er følg denne hyperkoblingen.
elendighet
Når det kommer til urbane anliggender, har Heilbronn for lengst lagt Berlin langt bak, noe du sannsynligvis bare kan se hvis du allerede har forlatt Heilbronn for lengst.
Uansett ville min bedre halvdel lokke meg til bybassenget i dag fordi hun håpet å kunne svømme noen lengder mens jeg allerede tilbrakte tiden min i saltlakebassenget. Siden jeg kjenner byen vår, tok jeg telefonen på forhånd og ringte bybassenget. Telefonsvareren der forsikret meg om at de fortsatt var på sommerferie. Min bedre halvdel insisterte på at det bare var det vanlige kaoset i bystyret og at bassenget hadde åpnet igjen i dag.
Og så valfarte vi til innendørsbassenget, gjorde de vanlige tingene underveis og stod så glade foran den åpne døren. Mitt trente øye gjenkjente umiddelbart kaoset, min andre halvdel fortsatte å drømme om å svømme. Etter å ha ventet i kø i en halvtime, hvor jeg kunne se minst tre helt overveldede ansatte som prøvde å holde ut til stengetid uten å miste nervene helt, så min bedre halvdel på badegjestene, ingen av dem hadde noen ambisjoner om å faktisk svømme Vi bestemte oss for å bare oppdatere tilgangsautorisasjonen og så gå hjem igjen.
Bassengadministrasjonen hadde åpenbart brukt sommerpausen til å etablere nytt adgangssystem, men informerte dessverre ikke en eneste kunde om dette tiltaket på forhånd. Og så andre vanlige svømmere prøvde å komme inn i bassenget før oss og spurte i det minste hvordan og når båndene kunne byttes ut.
Etter en god times venting (!) fikk vi endelig tur og under 30 minutter (!) senere hadde vi de nye bandene våre i hendene. Vi prøvde å se om de jobbet og dro hjem.
Den urbane elendigheten hadde vært halvparten så ille hvis jeg ikke hadde kunnet observere de ansvarlige for denne elendigheten sladre foran innendørsbassenget. Kaoset var, som de siste årene, ikke noe for henne i det hele tatt.. Hun snakket blant annet med Ute om de gode gamle dager da jeg fortsatt orket å klage skriftlig til kommunen om slik inkompetanse og vegring. å jobbe.
