Utvalgt bilde: Samfunnssenter
Innhold
Mannlig vennskap
På eksemplet med Donald Trump, Gerhard Schröder og Wladimir Putin Man bør kunne erkjenne at det ikke finnes noe som heter mannlige vennskap i storpolitikken. Det ville også forklare hvorfor en en gang så fortjent og tøff politiker lar seg mobbet av alle og spesielt av en enkelt "venn" uten noen anstrengelse.
Vi kan anta at dette ikke er annet enn naken utpressing, som er det som ellers kjennetegner den russiske nasjonen etter drap, plyndring og voldtekt Wladimir Putin skal nok en gang være en av de store.
Uansett bør vi – og spesielt våre representanter – være klar over at en reise til østblokken alltid er ledsaget av forsøk på utpressing, med vellykkede forsøk som utnyttes ved første anledning. Dette kan også forklare oppførselen til enkelte politikere fra USA, Europa og Tyskland, som gjentatte ganger kommer til helt uforståelige beslutninger og resolusjoner når det kommer til ting som har noe med Russland å gjøre.
Derfor kan jeg bare anbefale at våre representanter søker en konfidensiell samtale med våre hemmelige tjenester – men kanskje er problemet allerede mye større enn vi til og med kan forestille oss Hans-Georg Maaßen sender hilsener.
eiendomsskatt
Inntil nylig kjempet Frie Velgere mot ytterligere økning av eiendomsskatten, men forgjeves. Det eneste som gir oss et visst håp er at FDP har brutt seg fra «Heilbronn Unity Party» i denne saken. Og slik har Allianse 90/De Grønne, CDU og SPD sørget for at vi borgere fortsetter å bli belastet. Denne ekstra årsinntekten på vel 3 millioner euro er bare en dråpe i bøtta for de halvbakte husholdningene i Heilbronn, men i ordførerens øyne ser det ut til å være et godt eksempel på handlekraft.
Disse 3 millioner euro er til liten nytte for å avhjelpe problemene i blant annet skolene våre, arbeidskontorbyggene, brannvesenet, bussdepotet og annen byinfrastruktur, som nå lett beløper seg til flere hundre millioner euro. Men det som kommunestyret og bydelsadministrasjonen fortsetter å ignorere mest mulig og heller foretrekker å holde seg til prosjekter som enkeltordførere og kommunalråd kan pynte seg med. Og selvfølgelig fortsetter du å ha en overdimensjonert, eller i det minste veldig topptung, administrasjon.
Nå er jeg spent på om neste kommunestyre vil sørge for at byadministrasjonen først vier seg til sine faktiske oppgaver som er viktige for oss alle, før de fortsetter å rette all oppmerksomhet mot antatte kosmopolitiske prosjekter.
Etter min mening bør vi begynne med skolene, flytte bussdepotet, la brannvesenet følge etter og så til slutt lage et verkskontor som er en storby verdig. Det vil være verdt å vurdere om man også bør bruke egne reserver til dette, da mer moderne infrastruktur vil garantere større besparelser på mellomlang til lang sikt – en økning i eiendomsskatt hjelper absolutt ikke, men forverrer i beste fall dagens boligsituasjon.
Som jeg lærte under en samtale i går, skjer det faktisk ofte at hvis nødvendige investeringer blir forsinket, kan de ikke bare legge en stor byrde på en by i flere tiår, men kan også hindre dens videre utvikling.
Utforskning
I går brukte min bedre halvdel og jeg dagen til å utforske et fremtidig sted og til å se hvor konferansedeltakerne skulle overnatte. I begge tilfeller ble vi mer enn positivt overrasket.
Vi var også veldig fornøyd med åpenheten og profesjonaliteten til alle kontakter. Høydepunktet var imidlertid å spise lunsj med en gammel lokal venn.
Så har jeg oppdatert meg selv Europa ball og fant ut at det bare var rundt et dusin plasser igjen. Siden vi til og med har opptil ti plasser ved noen bord, fikk vi plass til noen flere ballgjester enn opprinnelig planlagt. Hvis vi nå legger til musikerne, danserne og andre støttespillere, så kan vi vente oss godt over 300 deltakere.
Vi bruker vår kommende Strasbourg-tur, som også er fullbooket, til å utforske nok en to-dagers Strasbourg-tur mer detaljert – dette blir helt sikkert enda et høydepunkt i året for de kulturinteresserte. Og samtidig prøver vi også å forberede oss til neste tur til Firenze.
I mellomtiden benyttet søsteren min anledningen til å besøke vår yngste i Brussel. Hun oppdaget at han nå var en bedre reiseguide i Brussel enn jeg noen gang var.
Og på slutten av kvelden var det påmeldinger til de kommende Hertenstein-samtalene, noe som gir meg et håp om at disse blir en suksess igjen.
En fornyet utforskning av selve Hertenstein har vært planlagt en stund, og jeg kjenner en eller to personer som venter spent på det. Men det har dessverre ikke vært en mulighet ennå.
Hvis den siste informasjonen som trengs for sommersemesteret kommer inn nå, så vil nesten hele året planlegges på nytt - og derfor gleder jeg meg allerede til om og hvordan det hele skal realiseres innen utgangen av året.
