Frimerke med Gaetano Donizzetti og hans opera Lucia di Lammermoor

22.5.02022

Hovedbilde: Stempel Lucia di Lammermoor | © Shutterstock

weblog

Noen lesere har kanskje allerede lagt merke til at jeg har endret oppsettet igjen. De fleste leserne kommer til siden min via e-post eller RSS, så jeg har strømlinjeformet startsiden litt.

Det har jeg også - og jeg er sikker på at jeg liker det Detlef Stern — fjernet mange små hjelpere i bakenden. Dette gjør det hele enklere og mindre tidkrevende. Og skulle jeg ikke finne et nytt verktøy eller dings som nok en gang vekker nysgjerrigheten min, så har ikke leserne mine noe annet valg enn å nøye meg med denne layouten.

Du kan selvfølgelig også sende meg kritikk eller forslag, og om du vil kan du også diskutere dette i forumet.

Lucia av Lammermoor

I går overrasket tanten min med en billett til en forestilling avThe Met: Live i HD". Gaetano donizettis Lucia har lenge vært en av standardene for hver opera, så denne gangen ble jeg mer enn overrasket over hva Metropolitan Opera laget av dette stykket.

Donizettis musikk kan høres om og om igjen, men etter alle disse årene har både historien og Lucias "gale scene" - kanskje fra Maria Callas Bortsett fra ytelsen - ingenting å slå av sokkene mine. Men langt ifra! Det Met-ensemblet har gjort med den nå noe utdaterte operaen er rett og slett beundringsverdig.

Nadine Sierra utmerket seg som Lucia og Artur Rucinski klarte å bringe en fortryllende skurk til scenen. Stemmen til Javier Camarena som Edgardo var utmerket, og han som gikk inn på veldig kort varsel Christian VanHorn vist hva fagfolk kan (må) gjøre.

Men alt dette ville definitivt bare vært en annen Lucia av Lammermoor vært hvis ikke Simon Stone ville ha gjort noe helt nytt ut av denne gamle historien, nemlig ikke bare overført operaen til i dag, men så også fremført den akkurat slik operaer egentlig burde fremføres i dag.

Og alt dette sett fra komfortable seter og forsynt med en god oversettelse av sangene, uten hvis og men en meget vellykket ting!

går

På mine runder gjennom kjente bydeler og mange nye utviklingsområder kan jeg se at fungerende byadministrasjoner er en velsignelse for ethvert samfunn. Spesielt i California møtes rikdom og fattigdom veldig ofte, og noen gater skiller verdener i ordets sanneste betydning.

Det er svært gledelig at selv de fattigste områdene er ryddige og fremfor alt rene. Det er anerkjent, i det minste i Orange County, at lov og orden er grunnlaget for enhver byutvikling. Det er ingen tvil om at det også er mange hjemløse her, men de tiltrekker seg knapt negativ oppmerksomhet og verken tigger eller plager fotgjengere.

Og i mellomtiden har California også oppdaget avfallssortering for seg selv, hvor de mange forskjellige beholderne for resirkulerbare gjenstander som nå kan finnes foran hvert hus eller de mange nye leilighetskompleksene vekker en følelse av hjemme hos meg.

Bare det at klimaet her er mye varmere viser at et resirkuleringssystem som uten problemer kunne fungere her i Sentral-Europa fortsatt trenger noen justeringer her. Men jeg er veldig trygg på at dette vil bli brakt under kontroll veldig raskt.

Og så fortsetter jeg å nyte de rene gatene og de mange private forbedringene av husene og hagene som følger med dem på turene mine.

Det jeg derimot liker best er det veletablerte systemet for gatevask, der hver gate har et skilt som forteller deg når veifeieren kommer og du må fjerne bilene dine på forhånd. Og hvis en nabo mener de ikke må forholde seg, er politiet og bergingsbil der umiddelbart.


dagens dikt

Mitt dikt for dagen kommer fra Phillip Larkin og ble allerede skrevet av ham i februar 1960. Den ble først utgitt i hans diktbok fra 1964, The Whitsun Weddings.

Like Bad as a Mile

Ser på skjoldkjernen
Slår i kurven, sklir over gulvet,
Viser mindre og mindre flaks, og mer og mer

Av svikt som sprer seg oppover armen
Tidligere og tidligere roet den uløftede hånden seg,
Eplet ubudt i håndflaten.

Phillip Larkinfebruar 1960

bursdager på dagen

Arthur Conan Doyle og Kathe Gries

2 tanker om “22.5.02022"

  1. Hei! Det nye oppsettet er vanskelig å venne seg til: Jeg blir møtt med enorme cliparts (Bis repetita non placent), som ikke engang er fullt klikkbare og ikke har noe med innholdet i tekstene å gjøre:
    xxx
    Heldigvis kan du også velge forrige visning:
    xxx
    [lenkene er ikke lenger tilgjengelige]

    1. Du skal ikke kunne si at jeg er helt motstandsdyktig mot råd, og derfor har jeg «avbildet» bloggen litt igjen. Det gjorde meg glad at det er en leser som ikke bare går inn på bloggen min via startsiden, men som også «sørger» når jeg plutselig kaster ut den velprøvde.

Skriv en kommentar

E-postadressen din blir ikke publisert.