27.5.02022

Featurefoto: Informasjonsskilt i en jernvarehandel

Innhold

anspent flyktning

Selv langveisfra og på dette tidspunktet, gratulerer de nygifte! Jeg lar være å legge ut det fantastiske bildet av brudeparet med det nydelige blomsterbarnet som ble sendt til meg. Men jeg setter følgende bilde på plass og ønsker deg en fin bryllupsreise på Hawaii.

California

Jeg var veldig glad for at en bloggleser ikke bare erkjente at jeg ikke er i Europa for øyeblikket, men også ønsket å vite mer om hvor jeg faktisk er?

Jeg skriver disse linjene fra Santa Ana, en by ikke langt fra Los Angeles og, for meg, enda viktigere, rett ved siden av favorittstranden min. Jeg tok mitt opphold i solfylte California som en mulighet til å åpne en seksjon verdt å se byer i forumet. Der kan du kommentere mine erfaringer eller ta med egne erfaringer og andre byer som er verdt å se. Hans Muller kunne sikkert skrive om Minneapolis.

Ukraina

Riktignok var det tysk-ukrainske forholdet i beste fall likegyldig, men stort sett er det redusert utelukkende til hendelsene i de to verdenskrigene – og det kommer vi tyskere dårlig av med.

Og derfor var det sannsynligvis ikke veldig overraskende at et flertall av unionspartiene og SPD i Ukraina ikke bare benektet beskyttelsen av NATO ved første anledning, men også sørget for at Europas støtte til den demokratiske utviklingen i Ukraina forble svært begrenset, i likhet med demokratisk utvikling i Magreb før.

I begge tilfeller spekulerte jeg den gang i at dette var av rent monetære årsaker, fordi verken et demokratisk Magreb eller et demokratisk Ukraina ønsket å måtte støttes økonomisk. For for oss tyskere, selv i EU, var det alt for mye demokrati og solidaritet.

Fra dagens ståsted må jeg imidlertid korrigere meg selv, for det blir stadig tydeligere at det tyske engasjementet, eller rettere sagt at det tyske som lukker øynene, har mye dypere grunner. Flertallet av oss tyskere sympatiserer nok mer med de antidemokratiske motstanderne i nabolaget vårt enn med fremadstormende demokratier, som vi ikke vet hvor mye forandring de vil konfrontere oss med – vi har tross alt allerede mer demokrati selv enn vi egentlig ønsker! Svært mange av oss kunne bli vant til et «veiledet» demokrati og oppfordringen om en «sterk hånd» kan høres stadig oftere. Antatte «keiserens barnebarn» eller sympatiske «slyngler» har lenge vært i stand til å vinne valg igjen.

Og så er det ikke overraskende at spesielt blant våre nye medborgere liker politikere Vladimir Putin, Recep Tayyip Erdoğan eller Victor Orbán er så høyt ansett, fordi disse nye borgerne anerkjenner ganske godt det vi tyskere virkelig lengter etter, og de tror feilaktig at «den sen fødsels nåde» ikke gjelder dem. Ved å gjøre det glemmer de helt at de ikke bare tar på seg fordelene ved det tyske sosiale systemet, men også våre negative erfaringer og ansvar.

Derfor kan jeg bare råde våre nye innbyggere, akkurat som deres veletablerte medborgere, til i det minste inderlig å utgi seg for demokrati.

Og en stor fordel med demokratiet er at vi som mennesker til syvende og sist kan kjenne oss igjen i det ved å være vitne til hvordan våre egne representanter handler og handler – fordi de handler akkurat slik vi faktisk vil at de skal!

Et demokratisk Tyrkia hadde ikke en sjanse hos oss på flere tiår, bare med Erdoğan er det sakte i ferd med å bli akseptabelt. Og det gjelder også Ungarn og andre land - det er ikke for ingenting at Kina er så populært blant oss, og Russland har fortsatt råvaremonopolet her i dag.

I følge Matteus skal du ikke gjenkjenne dem på deres ord, men på deres gjerninger! Og så – «bare for fredens skyld» – vil vi snart godta en deling av Ukraina, og en selv Vladimir Putin gi en ny sjanse.

Husk hvordan vi behandler andre viser hvem vi egentlig er.