Utvalgt bilde: stallvaktfest i Stuttgart
Innhold
ullhus
Nå som det er i Heilbronner-stemmen i dag, kan jeg også uttrykke min entusiasme for de nye Wollhaus-planene. Presentasjonen av selskapet som var ansvarlig for det var vellykket, og hvis alle da tar sammen, kan denne omfattende ombyggingen av Wollhaus være en seier for den sørlige kjernebyen. Jeg liker spesielt godt at man ønsker å integrere leiligheter. Jeg likte enda mer at SPD nå også går med på en sosial kvote på 20 % og kunne nok tenke seg en høyere kvote etter nøye vurdering. Ved den første presentasjonen på mandag hørtes det veldig annerledes ut; men SPD kunne neppe ha formidlet dette til sine velgere under den kommende valgkampen. Dessverre fortsetter SPD å nekte å innføre en fast sosial kvote i Heilbronn; denne manglende kvoten allerede har Hannes Finkbeiner påminnet flere ganger, også her i bloggen.
Jeg er ganske sikker på at dette prosjektet ikke vil mislykkes på grunn av en sosial kvote, for Heilbronn har så langt dyktig unngått dette med innrømmelser til byggherrene, f.eks. B. ved knapt å be om parkeringsplasser til leiligheter eller ved at byen i det hele tatt bygger en hel parkeringsplass for sine leietakere og kjøpere. Og slik kan vi fortsette å anta at vi alle vil fortsette å betale for denne absolutt nødvendige sosiale kvoten. Derfor vil byggherrene selv gå med på en sosial kvote på 50 %.
Det eneste viktige er at vi får rimelige boliger til alle i Heilbronn så langt det lar seg gjøre. Dette kan gripes profesjonelt eller slik kommunestyret og byadministrasjonen har gjort til nå: hodet i sanden, la andre gjøre det og sørge for at så mye som mulig blir omfordelt — enten det er fornuftig eller ikke.
Det ville vært bedre om kommunestyret kunne vedta en flat sosial kvote. Hvis situasjonen bedres i løpet av noen år, eller mer sannsynlig tiår, kan disse trappes ned eller avskaffes helt. Men etter 2019 og 2024 vil nok boareal igjen være en sentral sak i valgkampen til kommunestyret i 2029 (!).
Kanskje i 2029 vil CDU og SPD endelig jobbe hardt for en sosial kvote og fortelle sine velgere at dette er veldig viktig for dem. Så viktig at de bevisst hadde unnlatt å gjøre det de siste tiårene.
Fremtidige velgere vil imidlertid ikke bry seg og vil da rose disse partiene for deres sosiale samvittighet og engasjement. Inntil da må en SPD-ordfører spørre seg selv hvorfor han ikke kan håndheve en sosial kvote i sitt eget parti?
Tillegg 28.7.2023
rådmann Tanja Sagasser-Beil informerte meg om at min uttalelse om sosial kvote ikke var korrekt. SPD da, når Herbert Burkhardt fortsatt var der, søkte om 20 % sosial kvote. Hun mener sammen med De Grønne og Venstre. Og det ble klart at det ikke er flertall i kommunestyret for det. Det var 2014 eller 2015 hvis hun husker rett.
Derav tanken om at det skal være en prosjektrelatert sosial kvote, hvor kommunestyret bestemmer hvor høy kvoten skal være for hver prosjektrelatert utviklingsplan. Uten dette kompromisset ville ingenting blitt avgjort på det tidspunktet. Siden den gang har SPD ofte krevd høyere kvoter enn 20 %, inkludert for andre byggetrinn i Neckar-svingen.
Takk til Tanja for å korrigere meg, men jeg må si at velmente er dessverre fortsatt ikke godt gjort. Spesielt med dagens boligsituasjon, som allerede i 2019 hadde stor betydning for valgkampen.
Det er i dag 8 SPD-, 8 Grønne-, 2 Venstre- og 2 FWV-bystyremedlemmer i kommunestyret, det vil allerede være 20 byrådsmedlemmer som kan stemme for en sosial kvote på minst 20 %. Jeg mener, det er ikke et dårlig utgangspunkt for å ta igjen andre storbyer i Heilbronn - du trenger ikke å orientere deg på 50% av Freiburg. Det tror jeg definitivt vil resultere i flertall. En OB måtte bare ønske dette.
Stall Keeper Party
Selv når jeg jobbet var det alltid en veldig hyggelig affære, der «stallvaktene» samlet seg til en ganske spontan og liten feiring for å diskutere prosessen og det gode samarbeidet for samværet og passet stallen.
Jeg husket en veldig godt, da stallvaktene plutselig dukket opp i en internasjonal innsatsstyrke kort tid før jul og ble overrasket over å finne ut hvor lite bemanning man faktisk har for å kunne holde en innsatsstyrke gående med og så kan. Siden den gang har jeg vært fast overbevist om at alle ansatte og spesielt administrasjonen kun kunne styres med stor suksess med en brøkdel av personalet.
For meg var slike tider som stallvakt blant de beste og selv i dag kan de fortsatt gi et godt inntrykk av nødvendig størrelse på en administrasjon. Du tar antall stallvakter, legger til et par spesialister og du har størrelsen som faktisk kreves for hver administrasjon.
I mellomtiden har imidlertid tidene endret seg og administrasjoner kan ikke lenger klare seg uten sin egen XXL-versjon. Så det er bra at administrasjoner også begynner å tenke nytt og konvertere dem til eksterne arbeidsplasser eller fellesskapsarbeidsplasser - veldig prisverdig er Initiativ fra ordføreren i Calw, Florian Kling, som bygger om rådhuset sitt deretter og dermed innfører den rekkefølgen i denne administrasjonen som burde vært standard i enhver administrasjon siden 1990-tallet.
Fra administrativt ansattes synspunkt har dette til og med sin helt egen sjarm, fordi du kan bruke det til å skjule den respektive XXL-varianten av hver administrasjon ganske godt i fremtiden og de "flinkeste" medarbeiderne klarer da til og med å få betalt i flere administrasjoner over hele republikken samtidig og bringe brød — dette var tidligere bare mulig for italienske embetsmenn som jobbet på heltid samtidig og med stor suksess i Roma og Sicilia.
Og slik endrer tidene seg, sakte men sikkert. Opp og ned i landet foregår det stallvaktfester overalt og til enhver tid, de største og mest populære er åpenbart i Berlin. Men problemet er at der møter du alle og enhver bortsett fra stallvaktene! — de har vel jobbet hjemmefra lenge nå og helt uforstyrret.
Wahlen
I går hadde jeg igjen gleden av å høre presidentvalget Europabevegelsen Baden-Württemberg å få lede. Siden 1981 har denne paraplyorganisasjonen av europeiske foreninger også samlet godt 50 foreninger fra Baden-Württemberg i vår delstat, inkludert selvfølgelig de to føderalistiske foreningene Europa-Union og Young European Federalists.
Valg som går bra er en utfordring for alle involverte og dersom medlemmene allerede er stålsatt i foreningsarbeidet er ikke dette så lett for valgansvarlig heller. Alle involverte vet hvordan valg foregår og, enda bedre, hvordan valg kan foregå på andre måter. Så er det obligatorisk tidspress, siden alle involverte allerede har andre frister å ta hensyn til.
Og så kan en valgansvarlig regne seg heldig hvis alle involverte også trekker seg sammen, nemlig da er valgprosesser en bot og ikke bare en lovpålagt sak. Alt gikk veldig greit i Europabevegelsen, inkludert et presidentskifte. Jeg vil takke den gamle presidenten for hennes engasjement og langvarige tillit. Jeg ønsker den nye presidenten lykke til på sitt nye embete.
At valg også kan bli helt annerledes og da bli en noe større utfordring for en valgansvarlig, det kunne jeg oppleve igjen bare i fjor. I dette tilfellet spør hver valgansvarlig seg selv hvorfor han fortsatt utsetter seg for noe slikt og velgerne med litt erfaring bare himler med øynene.
Men for å virkelig "skrue opp" et valg, trenger du ekte fagfolk. Det kan du fortsatt se i Berlin, hvor knapt noen vet hvilket valg som må gjenvelges. Selv om alle berlinere burde kunne gjøre det uten unntak etter mer enn 30 år med demokrati - faktisk.
