Post bilde: skuffelse | © Gerd Altmann på Pixabay
Innhold
Teresa Bauer
Bündnis 90/Die Grünen kan nå vise at de er annerledes enn de to andre større partiene. Men først et kompliment for Teresa Bauer, som tidligere trakk seg fra sin ministerpost for å stille som kandidat mot en sittende ordfører.
I motsetning til oss Heilbronners hadde Heidelbergerne en reell mulighet til å stemme og brukte den, men dessverre bare med en valgdeltakelse på 44,16 % – likevel er de fortsatt lysår bedre enn oss Heilbronners.
Prof. Dr. Eckart Wuerzner klarte å seire igjen og nådde 54,03% i den andre avstemningen. og Teresa Bauer vil nå komme tilbake som medlem av delstatsparlamentet i Stuttgart. Så hun vant i hvert fall for meg som person og som politiker.
Og slik skal det forbli. La oss håpe at det ikke kommer et nytt departement i Stuttgart med det første, eller en ny administrerende direktør i et statseid selskap, eller til og med et nytt monsterbyrå. I et slikt tilfelle ville mine fordommer dessverre bli bekreftet nok en gang.
meseno bussle
Hvis det ikke er noe helt nytt eller til og med interessant i dagsavisen, så gleder jeg meg desto mer til dagens mandagstur til distriktet nord, til kaffesladderen hos foreldrene mine etterpå og til et interessant arrangement i regi av Europabevegelsen i Stuttgart.
Innimellom holder jeg for tiden fortsatt på med prosjektledelsens mange fasetter og jeg benytter anledningen til å starte to nye prosjekter selv. Spenningen mellom undervisning og anvendelse har alltid vært en interessant sak for meg og en egen verden. Den nåværende tilbakemeldingen fra undervisningsområdet er definitivt behov for forbedring, som jeg vil ta opp i morgen i løpet av kvalitetsstyring.
Hvis jeg skulle lykkes med å kunne «gå fast» i alt dette, så ville mine kommende uker definitivt vært pålagt tivoliskatt. Som det er, gleder jeg meg allerede til kaffesamtalene med Detlef Stern dreie seg mer om Zettelkasten og Gud og verden - eller om litt dypere innsikt i en ny gadget, som han har brukt i noen uker; fordi du ikke trenger å kjøpe hver dings selv.
skuffelse
Jeg hadde veldig tidlig forstått at lokalavisen vår egentlig ikke var en av de mer profesjonelle avisene i landet vårt. Gjennom årene har jeg derfor alltid vært overrasket over hvordan stemmen til Heilbronn har vunnet den ene journalistprisen etter den andre; likevel ble jeg glad for det hver gang. Til syvende og sist må du imidlertid se det slik, i likhet med de mange prisene for "Årets bil", med hver bilprodusent som alltid får sin sjanse - en markedsføringsgimmick som kommer hele bransjen til gode.
Uansett er du som innbygger selvfølgelig glad hvis din egen by fortsatt har minst én dagsavis, og det betyr som regel uunngåelig at du er mindre kritisk til din egen lokalavis — slik også i mitt tilfelle.
Og som formann i foreningen har jeg ikke hatt noen klager så langt, for bidragene våre — som vi alltid produserer gratis for Heilbronner Voice — blir, som de fleste andre foreninger, gjerne brukt til å fylle opp dagsavisen. Og hvis du ikke skriver noe altfor kritisk eller til og med dekker mainstream, så kan du virkelig ikke klage. Og kritisk journalistikk passer ikke inn i byen vår i det hele tatt.
Personlig sett så jeg det alltid som en sport, for den som leverer den må kunne ta den. Og derfor ble jeg bare overrasket da profesjonelle journalister rapporterte til meg at kollegene deres i Heilbronn ikke godtok rapporter om meg; som dessverre førte dem til inntekter som man allerede trodde var sikre.
I tillegg, siden jeg kom tilbake til Heilbronn, har jeg gang på gang hørt at medborgere fra visse partier eller politiske grupper er mindre heldige når det kommer til rapportering, noe jeg ikke har lagt særlig vekt på siden det ikke påvirket min egen klubb. Derfor anbefalte jeg gang på gang å søke en personlig samtale.
Jeg er nå formann i en annen forening, som også er veldig aktiv i lokalpolitikken og derfor må polarisere folk. Og nå blir jeg kjent med stemmen til Heilbronn på en helt annen måte, nemlig som svært partipolitisk og journalistisk svært tvilsom.
Uten å spørre eller informere oss på forhånd, ble klubbnavnet vårt, som hadde blitt brukt i «meine.stimme» i årevis, endret vilkårlig av Heilbronn-stemmen, og nå, etter en lang debatt, må vi leve med et råttent kompromiss, som for øvrig nå er i en pågående rettsbehandling brukes av den andre siden som bevis mot oss.
For å snu det hele videre til det verre for oss, er vi frie velgere nå svært glade navngitt med vårt, egentlig litt foreldede, fulle klubbnavn «Fri Velgerforening» i Heilbronner-stemmen. Og dette plutselig, etter alle disse mange årene, og spesielt under den pågående rettssaken.
Min oppfordring om at leserne av Heilbronn Voice skal gjøres oppmerksomme på denne aktuelle problemstillingen i Heilbronn kommunestyre – for det er der det faktisk har innvirkning – selvfølgelig utarbeidet på en journalistisk måte, slik at de kan danne seg et eget bilde av situasjonen, har vært ubesvart frem til i dag.
Og så, i tillegg til en veldig billig stemmekommentar i begynnelsen av denne striden, står vi kun igjen med partinavnet til vår lokalavis for den ene siden - det er i hvert fall det advokaten for den andre siden beskriver i detalj i sitt brev til tingretten.
Så jeg kommer nok til å fortsette å skrive gratis artikler for Heilbronn Voice, i alle fall så lenge noen av dem fortsatt trykkes, og jeg vil uttrykke min skuffelse her på denne bloggen.
