4.10.02023

Post bilde: mynter og euro | © Pixabay

sommersoner

Nå er det offisielt (Heilbronner Stadtzeitung, 4.10.2023. oktober 1: XNUMX), sommersonene på Turmstrasse og Lothorstrasse var en full suksess. I årevis har Turmstrasse, i samsvar med gyldige vedtak fra lokalstyret, vært ment å bli en fotgjengersone, og Lothorstrasse har i det minste blitt dæmpet i trafikken.

Dessverre prøver våre byledere å forhindre dette med alle mulige midler. Og dette støttes fortsatt av Fleiner Strasse-lobbyen, som fortsatt mener at Fleiner Strasse må være målestokken for alle ting i Heilbronn.

Det ville vært en fordel for oss alle om Turmstrasse endelig ble gjort til en fotgjengersone, og helst en veldig grønn. Og som allerede skrevet, en av våre eldste spesialbutikker i Heilbronn ville ha mer enn fortjent dette for sitt hundreårsjubileum!

Dessverre er byadministrasjonen vår fortsatt ikke interessert i dette.

Velferdsstaten

Vi har bare råd til vår velferdsstat hvis flertallet av oss er i arbeid eller arbeid som genererer minst nok «merverdi» til å kunne finansiere staten vår, dens infrastruktur og overføringsbetalingene til våre mindre vellykkede medborgere.

Derfor hadde vi helt fra starten av ideen om at vi er en stat av utdannede borgere og høypresterende, der massen av lønn og inntjening sikrer et godt levebrød og tilstrekkelig skatteinntekt til å kunne finansiere hele samfunnssystemet.

Derfor har tjenester og arbeidsplasser som ikke skaper noen «merverdi» eller i det minste ikke er samfunnsrelevante, begynt å bli flyttet til utlandet. Faktum er at i hvert fall lavlønnsjobbene – og jeg frykter enda mer – ikke kommer velferdsstaten vår til gode, men heller belaster den. Et bevis på dette er blant annet den såkalte prestasjonspensjonen, som skal utbetales til de som aldri kunne eller ville skape merverdier for samfunnet vårt.

Vårt sosiale system, som allerede var alvorlig skadet og ødelagt, blir nå tynget av at flere mennesker immigrerer inn i samfunnet vårt, som selv aldri kan være en ressurs for vår velferdsstat, selv om de jobber her hver dag og selv- oppofrende. Årsaken er den samme som nevnt ovenfor, de jobber stort sett i jobber som ikke i seg selv representerer noen merverdi for vårt samfunnssystem.

Løsningen er den samme for lokalbefolkningen og nye innbyggere!

Enten reduserer vi velferdsstaten til det som er gjennomførbart og rimelig for de som bor og jobber her eller så begynner vi endelig å legge grunnlaget for vår velferdsstat.

• Arbeid skal betales på en slik måte at ikke bare en vanlig person kan leve av det, men også generere nok skatt til å kunne forsørge andre.
• Jobber som kan automatiseres eller fullføres av roboter eller datamaskiner, tillates ikke lenger okkupert av mennesker.
• Folk som ikke kan utføre kvalifisert arbeid her, må læres opp og læres opp til de har produktivt arbeid eller når en alder hvor de ikke lenger kan gjøre noe arbeid. Nøkkelord: livslang læring – men uten et eneste unntak!
• Folk som ønsker å bli med oss ​​må kunne overleve på arbeidsmarkedet vårt på lang sikt. Unntak: Asylsøkere, som også må ut igjen dersom fluktårsaken ikke lenger gjelder og de ikke passer vårt arbeidsmarked.

omfordeling

Omfordelingen av vår såkalte velferdsstat fortsetter lykkelig og knapt noen kan forstå hvor alle pengene skal komme fra og hvor – mer presist, i hvilke lommer – de til slutt går.

Omfordeling er grunnleggende riktig og nødvendig for å bevare et samfunn, men det må reguleres og styres fra vellykket til mindre vellykket og må verken gå ut av hånden eller reversere fra vellykket til enda mer vellykket!

Det vi vet i dag er at den totale gjelden øker og at de rikeste av de rike blir mektigere og mer velstående. Vi vet også at de fleste overføringsbetalinger til mindre vellykkede medborgere og andre innbyggere er bortkastet fordi de ikke kan eller ønsker å håndtere penger på en ansvarlig måte.

Til syvende og sist betales hele regningen av den såkalte middelklassen, som blir stadig fattigere og også glir inn i slaveri ufrivillig og uten egen skyld.

Til slutt, som i andre samfunn før og i dag, har vi igjen noen få oligarker, monarker eller diktatorer som åpent styrer udemokratisk over resten av verden – alltid til det ikke er noe igjen å styre.

Og når middelklassen begynner å gjøre opprør, får de mer innflytelsesrike blant dem noen pengegaver til biler, hus eller oppvarming, og verden er igjen i orden for alle.

Det hele har nå gått helt ut av hånden og de som har jobbet og reddet hele livet må nå passe veldig godt på at de ikke blir dratt av i nær fremtid, og dette før de i det hele tatt har fått sjansen til det. så minst en gang for å være lat i livet og nyte suksessen til sitt eget arbeid.

---