6.4.02023

Post bilde: Pub | © Felix Mittermeier fra Pixabay 

For Karin & Lisa

De finnes, lesere av bloggen min, som deler lidenskapen min for poesi. Med Rainer Maria Rilke Så var det på tide og jeg fikk positive tilbakemeldinger og dette ble også kombinert med solfylte påskehilsener.

Hva mer kan en blogger ønske seg?

Derfor først og fremst hilsningen tilbake og som en liten påskegave her er en link til et dikt av Reiner Kunze. Diktet bærer tittelen naturdikt og imponerer med sin korthet og uttrykksfullhet.

addendum

Og mens jeg holder på, link her diktet "Palasset" av Kaveh Akbar, en amerikansk poet som ble født i Iran i 1989, men som har bodd i USA siden han var to år gammel - sannsynligvis en typisk migrantlivshistorie.

Diktet ble tidligere publisert av New Yorker i 2019 og fengslet meg med ordene "Det finnes ingen gode konger. / Bare vakre palasser' umiddelbart betatt.

stamgjestenes bord

De siste dagene kunne jeg igjen delta på to stamgjesterbord, og jeg kunne konstatere at gårsdagens roastbiff med løk var den desidert beste jeg har spist i år. Ved våre faste bord handler det ikke først og fremst om den gode maten eller drikken, men om de gode samtalene som man kan ha før, under og etter måltidet.

Et tema denne gangen var selve stambordet, fordi vi lanserte det europeiske stambordet tilbake i 2005 og siden den gang har det bare blitt holdt annenhver måned og nå månedlig litt lenger; i løpet av pandemiårene ble den delvis flyttet til den virtuelle verdenen. Ved de nevnte europeiske stamgjestenes bord satt jeg tilfeldigvis ved siden av en venn som har vært der med meg siden 2005. Noe som førte til at vi ble litt sentimentale. Det europeiske stambordet startet med fem gjengangere, hvorav to allerede har gått bort, og garanterte hver gang en svært intensiv politisk utveksling, selv om det heller ikke ble spart på vitser. I mellomtiden er det sjelden færre enn 20 deltakere ved de faste bordene, og måten de faste bordene drives på har uunngåelig endret seg. Og siden det ikke alltid er de samme 20 føderalistene, endres kursen minst litt hver gang. Det konstante antallet deltakere tyder på at vi har funnet den rette miksen ved stamgjestenes bord.

Og så finner du fortsatt muligheten i dag til å utveksle ideer bilateralt eller i en liten gruppe ved stamgjestenes bord, og de andre tar det ikke feil om dere skilles i en halvtime. Og for røykerne blant stamgjestene er dette for lengst blitt rutine.

Uansett er disse to rundebordene en veldig god anledning til å utveksle ideer og holde seg oppdatert på aktuelle hendelser. Gode ​​gjengangers bord gir også den beste muligheten til å diskutere svært sensitive temaer med de som er berørt selv – det gode miljøet alene sørger for at for mye porselen ikke knuses unødvendig.

For de mangeårige stamgjestene er det også interessant å se hvordan noen nykommere kommer, noen blir, men noen holder seg unna og svært få aldri kommer tilbake.

sladder

Som en soldat med noen tiårs erfaring under beltet, som også er litt stolt over å ha tjenestegjort på alle militære nivåer, fra det taktiske til det operative til det militærstrategiske, leser jeg mye om dagens og antatte kurs i krigen i Ukraina. I tillegg til jobben min som grunnlag, leste jeg også Clausewitz og de samlede verkene til Moltke den eldre.

Så jeg er litt overrasket over hvor lett vi eksperter, hvorav mange ikke engang vet hvordan de skal lede en gruppe infanterister over fortauskanten, kaste rundt militærsjargong og komme med uttalelser og påstander som hvert militær krevde kapasiteten til hele staber for å komme halvveis til slike konklusjoner.

Hvis du ser nærmere på disse ekspertene, som ikke lenger er nok å være i militæret – i det minste må du være militærforsker eller militærøkonom – blir du enda mer forbauset. Og derfor er det ikke overraskende at Bundeswehr nå har flyttet overordnet egnethet, ytelse og kvalifikasjoner til militærmuseet og må betrakte kvoter, konsulenter og militæreksperter som det ultimate forholdet.

I mellomtiden varmer Tysklands mest motbydelige profesjonelle politikere opp på sidelinjen, som aldri har tjent seg selv, men i det minste delvis kan komme på en kriminell karriere, og suser gjennom media som Bundeswehr-offiserer. Hvis det er nå—Gud frelse oss fra det! — skulle krig også komme hit med oss, så fører disse illustere skikkelsene den tyske (mannlige) ungdommen jublende og smilende uten våpen, utstyr og ammunisjon til slakteriet — dette selvsagt så godt som ut av trygt eksil.

leseanbefaling

Jeg viser gjerne til en artikkel av Elena Witzeck fra FAZ av 23. mars 2023, som hun skrev om temaet generasjonskonflikter og som har tittelen "Kom deg ut av babyboom-bluesen"bærer. Denne artikkelen er et must å lese, spesielt hvis du er en baby boomer-forelder selv.

Mine lesere som ikke har tilgang til denne artikkelen er velkommen til å sende meg en melding.

---