8.1.02024

Bidragsfoto: Skjermbilde av delstatsregjeringens nettside for «500 år med bondekrigen» | © Landet

Homeland film

Detlef Stern har meg i sin siste blogginnlegg trakk oppmerksomheten til en "lokal film" laget av frilanskunstneren og illustratøren Natalis Lorenz ble laget. Han presenterer animasjonsprosjektet "Tales of the Undead Beats" i en YouTube-video. Du finner også kanalen hans der, som viser alle sesongene av denne litt annerledes lokale filmen fra 2015.

Og jeg vet nå også hvorfor det ikke ble mer penger til det europeiske møtepunktet – man må også prioritere i byadministrasjonen.

Interessant nok viste vi også en under forrige kommunestyrevalgkamp Lokal film om byen vår. Dette passet imidlertid bedre for de litt eldre innbyggerne i Heilbronn.

Bondekrig

Baden-Württemberg hedrer bondekrigen i 1524 og 1525 med en stor nasjonal utstilling. I tillegg til den kulturhistoriske utstillingen i Bad Schussenried, er det planlagt en interaktiv utstilling og en «hands-on-utstilling for barn» i Stuttgart. Jeg håper ikke at den såkalte barnemedvirkningsutstillingen vil ha mottoet «Vi leker krig».

Vår delstatsregjering glorifiserer nå bondekrigen som et forsøk på å etablere demokrati og medbestemmelse og vi kan nok være glade for at bondelederne på den tiden ikke også holdes ansvarlige for kjønn, kvinners rettigheter og LHBT-bevegelsen.

Winfried Kretschmann er sitert som følger: «Vi kan bare lære for vår nåtid og fremtiden hvis vi ser på fortiden og gjør den synlig og håndgripelig. Et blikk på året 1524/25 åpner derfor også for perspektiver i samtiden.» — noen bønder tar det nå kanskje til og med for bokstavelig.

Uansett vil denne utstillingen koste oss skattebetalere minst 7 millioner euro og viser at vi i Baden-Württemberg fortsatt har mer skattepenger til rådighet enn våre politikere kan kaste. Og så lenge Unionen er medstyrer, er det sannsynligvis ingenting som endrer seg, i det minste når det gjelder å kaste penger ut av vinduet.

Og hvis Unionen ikke er medregjerende og Kohls kasse tømmes raskere enn parlamentsmedlemmene fryktet, vil de presse seg stadig sterkere tilbake til fôrkarene. Så det er en god ting at den respektive etterfølgerregjeringen må prøve, av nødvendighet alene, å faktisk klare ting som en schwabisk husmor og ikke bare med ord.

Så opposisjonslederne i unionen kan være veldig glade for at det er mennesker blant dem, for eksempel: b. Joachim Rukwied, også bondeførere og tilskuddskonger. Men enda mer om at våre bønder fortsatt kan utnyttes veldig enkelt og svært godt til alle mulige formål, slik tilfellet var for 500 år siden.

Og hvis Friedrich Merz, Markus Söder og hvis partifeller ikke kommer tilbake til sine gamle honninggryter veldig raskt, så blir det ikke bare en «varm høst», men et varmt år som helhet. Merinntekten til unionsparlamentsmedlemmer fortsetter å synke, og mange eks-ministre må allerede selge sine første hus og leiligheter - noe som sannsynligvis er mye verre enn beskatningen på landbruksdiesel.

Det tar visstnok ikke de aktuelle politikerne hensyn til Alice Weidel, Sarah Wagenknecht og Bernd Höcke Det er flere kandidater i startblokkene som har større sannsynlighet for å tjene på opprør enn de som ødela bondesuppen i utgangspunktet.

Og så gjenstår spørsmålet, vil bøndene våre fortsette å la seg brenne for andres interesser? I denne forbindelse håper jeg at den store statsutstillingen også tar opp spørsmålet om hvem som faktisk hadde nytte av Bondekrigen den gang? — Jeg er redd det ikke var bøndene. Og kanskje, for å parafrasere Kretschmann, kan vi lære noe av dette for år 2024 – jeg tør ikke engang snakke om fremtiden.

Vergleich

I dag ble jeg bremset litt på ferden med mesenobussen og siden varene jeg samlet var litt små, må nok noen få stramme beltet litt denne uken.

Mens jeg stokket bak en eller to traktorer, var det første som falt meg opp hvor mye av monsteret på 300 000 euro som tøffet foran meg jeg faktisk betalte for med skattepengene mine. Da ble jeg litt distrahert fordi jeg kjørte forbi en galge der noen teatralsk hadde hengt et lyskryss – han gjorde en stor innsats for det, for det lyser fortsatt. Da jeg kjørte forbi noen fine skilt som ba om rimelige priser, kunne jeg ikke la være å tenke på en eldgammel fransk vits.

En sekretær kommer sint til sjefen hennes og krever prestasjonsbasert lønn.

Han svarer da at han ikke kan la henne sulte.

Anon

I alle fall spurte jeg meg selv om bøndene våre i det hele tatt vet at de er ofre for en tiår lang fullstendig feilsøkt politikk som har erstattet markedet med en planøkonomi og subsidier som kun tjener store bønder og landbruksselskaper. Vet bøndene også at de bare noen gang har blitt holdt stille med landbruksdieseltilskudd og andre små pengegaver?

De burde ha visst og vært medskyldige i å ta imot disse gavene. Og hvis smørfjellene fortsatte å vokse i landet vårt og ikke gjeldsfjellene, ville den nåværende føderale regjeringen ikke ha endret noe på denne økonomiske og sosiale svindelen, og bøndene våre ville fortsette å beskytte og kjærtegne traktorene sine i garasjene deres.

Men nå til den annonserte sammenligningen mellom protesterende bønder og "klimalimere". Begge tar med protesten til gatene og prøver å ta sine medborgere som gisler. Begge grupper setter veitrafikken i fare og sørger også for at enkelte syke eller skadde borgere kommer alt for sent til sykehus. Bøndene er mer organiserte og får også støtte fra fiender av demokratiet og en opposisjon som presser seg mot fôrtrauene. "Klimalimerne" kjemper for et større gode, der bøndene alene klager over tapet av subsidier.

Vår rett til å demonstrere er riktig og viktig! Vi bør imidlertid spørre oss selv om vi bare kan utøve denne retten dersom vi dermed påfører våre medborgere størst mulig skade og ikke de faktiske mottakerne?

Bør Putins disipler fra jernbaneforbundet også stille seg dette spørsmålet? For i tillegg til skadene for oss alle, blir demokratiet vårt også i stadig større grad demontert – og det kan være det egentlige målet for alt for mange av disse demonstrantene; i strid med andre uttalelser og kunngjøringer.

Det betyr ikke at jeg er imot demonstrantenes krav. Vi trenger akutt økt beskyttelse av miljøet, vi trenger endelig et bærekraftig og funksjonelt landbruk og vi trenger også pålitelig lokal og langdistanse kollektivtransport.

Spørsmålet gjenstår om dette vil bli oppnådd ved de pågående demonstrasjonene og blokadene? Jeg er redd ikke!

---