Denne spøken skrev Albert Einstein som en type tips til en hotellkontorist i Tokyo i november 1922.
"Stille, beskjedne liv gir mer lykke enn vellykket strev, kombinert med konstant uro."
Albert Einstein
Jeg vet ikke om hotellansatte var fornøyd med det.
Friedrich Nietzsche selv legge denne kunnskapen inn i et dikt
verdens visdom
Ikke hold deg på jevnt underlag!
Friedrich Nietzsche
Ikke klatre for høyt!
Verden ser vakrest ut
Fra halvveis opp.
Og for nesten alle som ikke vil være enig i denne erkjennelsen, vil på et tidspunkt en menneskelig mekanisme tre i kraft, som jeg vil kalle rosefargede briller.
Eugene Roth skrev følgende dikt
Du blir ydmyk
En mann håper fromt og stille,
Eugene Roth
At han en dag får det han vil ha.
Helt til han bukker under for galskapen
Tross alt vil han ha det han får.
Mange av oss, som fortsatt er i begynnelsen eller til og med midt i våre egne karriereambisjoner, klatrer de ovennevnte høydene, liker å sublimere våre første og sikkert ytterligere skuffelser med forbruk, grunnlaget for vårt økonomiske system.
Og for alle de som for lengst har falt ut av dette løpet fordi de vanligvis ikke klarte å følge med fra start, er forbruk også tilgjengelig som den sanne "opium for folket". Ingen pengebeløp er for lite til å kunne kjøpe noe helt ubrukelig med det, og dette utelukkende for å tilfredsstille.
Selv for de som egentlig har råd til alt, tilbyr forbruk ting som ingen pengebeløp ville være for store for, men til syvende og sist kommer det ned på det samme.
Men det er virkelig ille for de menneskene som, selv på slutten av livet, bare har forbruk igjen.
I mellomtiden er det helt nye måter for disse menneskene å mestre problemet. En av dem kalles "dødsrengjøring"; ideen om å "rydde opp" sitt eget liv kommer opprinnelig fra Sverige og kalles "Döstädning" der.
Margaret Magnusson skrev til og med sin egen bok om det, som vi kaller «Fru Magnussons kunst å ordne de siste tingene i livet».
Etter min mening kan ingen begynne å rydde opp i eget liv for tidlig, for til syvende og sist vil det føre til at de reflekterer nærmere over det, og hvem vet, det vil også endre deres egen forbrukeratferd.
Og da uten instruksjoner fra folk som av ulike årsaker ønsker å regulere forbrukeratferden til sine medborgere.
I uminnelige tider har utdanning vært en lovende løsning for å få ditt eget liv under kontroll, uansett hvordan det utspiller seg. Noe som igjen ville føre til at forbruket ble styrt mot mer bærekraftige kanaler, og til syvende og sist drar vi alle nytte av det – uten noen instrukser eller forskrifter.
Det fine med utdanning som løsning er at for det første kan man virkelig aldri få nok av det, selv om vi alle er overbevist om at vi aldri har hatt for lite, og for det andre er denne ressursen faktisk uendelig og for alle, i det minste i den frie verden, er like tilgjengelig.
"Det er vanskelig å være beskjeden når du er så god som meg."
Muhammad Ali, på The Michael Parkinson Show (1971)
