tysk tale

Innleggsbilde: En appell til fornuft

Historien gjentar seg absolutt ikke, men siden vi mennesker har vært de samme i tusenvis av år, fordi evolusjonen går tregere enn vi kan forestille oss, handler vi mennesker i lignende situasjoner som våre forfedre gjorde. Bare av denne grunn er det alltid verdt å se tilbake på vår menneskelige historie.

For ikke så lenge siden – det er fortsatt samtidige vitner – fant det valg sted i Tyskland, nemlig Riksdagsvalget 14. september 1930. Da var SPD det sterkeste partiet med 24,5 %, sentrum kom i union med det bayerske folkepartiet. Partiet 14,8 % og kommunistene 13,1 %. De liberale partiene forsvant mellom 3% og 5%, og ble forbigått av det høyre hjørnet med 7%. Sjokket den gangen var imidlertid gevinsten på 15,5 % av stemmene, som slynget nasjonalsosialistene til andreplass bak SPD med totalt 18,3 %.

Thomas Mann, en bevist utdannet borger som fortsatt er anerkjent i dag, tok dette sjokket som en mulighet til å ta en klar stilling til utfallet av valget under en forfatterlesning i Berlin, nemlig i Beethoven-salen 17. oktober 1930. Hans appell til fornuft er fortsatt et av hans mest politiske verk i dag, og jeg personlig elsker hans "tyske tale" Thomas Mann nærmere enn hans Buddenbrooks: The Decay of a Family fra 1901 noensinne kunne. Tragisk nok omhandler begge verkene sosial tilbakegang, noe Nobelprisvinneren i litteratur i 1929 lenge hadde forutsett.

Thomas Mann holdt denne talen ofte avbrutt av bekymrede borgere og personer i SA-uniformer og måtte flykte fra dem på slutten av talen. I 1933 gikk han i eksil og selv etter 1945 var han ikke lenger i stand til å bli venner med sine landsmenn - han hadde nok erkjent at de bekymrede borgerne fortsatt var oppe i ugagn, de hadde bare skiftet skjorter.

S. Fischer Verlag publiserte fortsatt Manns tale i 1930 i et lite hefte, ikke engang på størrelse med DIN A 5. Tar 31 sider Thomas Mann utvetydig standpunkt og berømmer også sosialdemokratene som tok ansvar etter den tapte første verdenskrig og ikke bare stjal unna som de som faktisk var ansvarlige for denne krigen. Bemerkelsesverdig er også hans analyse om at Parisavtalene gjør demokratiet i Tyskland nesten umulig og at disse må tilpasses så raskt som mulig og rikets finanser må restruktureres.

Som et tysk, ja til og med europeisk skjebneslag, ser han den alt for tidlige døden året før Gustav Stresemann en SPD-støttet liberal politiker som nærmest oppnådde en fredelig revisjon av Versailles-traktaten. Uansett brakte han Tyskland inn i Folkeforbundet allerede i 1926 – åtte år etter krigens slutt. Hans død kan sees på som begynnelsen på slutten av Weimar-republikken.

Thomas Mann kutter ikke ordene i talen og erklærer at "utfallet av riksdagsvalget kan ikke forklares i rent økonomiske termer" (1930: 11). I likhet med føderalistene erkjenner han at nasjonalisme er den største trusselen mot ethvert demokrati. Og denne nasjonalismen, sammen med tapet av alle borgerlige verdier, skaper "en ny sinnstilstand for menneskeheten som ikke lenger har noe å gjøre med det borgerlige og dets prinsipper: frihet, rettferdighet, utdanning, optimisme, tro på fremskritt" (1930: 15).

«Færet av slike åndelige og pseudo-åndelige tilstrømninger, bevegelsen som for tiden er oppsummert under navnet nasjonalsosialisme og som har vist en så enorm promoteringskraft, sier jeg, blander jeg denne bevegelsen med den gigantiske bølgen av eksentrisk barbari og primitivt massedemokrati Fairground-brutalitet som går rundt i verden som et produkt av ville, forvirrende og samtidig nervøst stimulerende, berusende inntrykk som angriper menneskeheten.»

Thomas Mann (1930: 17)

På slutten av talen spådde han, basert på det som er kjent i dag, at det ville bety vår ulykke om de borgerlige krav på lykke som frihet, spiritualitet og kultur ikke lenger hadde en sjanse til å leve.

Og det som var sant da, er fortsatt sant i dag!

Vi demokrater, fra den utdannede borgeren til arbeiderklassen, vet alle hva vi må gjøre. Vi vet også hva som vil skje hvis vi ikke klarer det. Det er opp til oss hva som skjer med landet vårt, Europa og verden. Det er på tide at vi alle omgrupperer oss, en etter en, og går tilbake til verdiene som fører hvert land og samfunn fremover. Dette inkluderer også flid, ærlighet og anstendighet.

Og med det i tankene, bør du i dag Thomas Manns tale, holdt i ankomsten av den største ulykken i menneskets historie til dags dato. Alle av oss - enten vi er tyske eller ikke - kan ikke tillate oss enda en slik ulykke!

Her er en merverdi for mine lesere.

---