Utvalgt bilde: Hentet fra skolens nettsted | © AS Neill Summerhill School
Som leseveileder står jeg nesten hver uke overfor spørsmålet om hva jeg bør lese for skolebarna eller, enda bedre, hva jeg kan lese for dem uten å overbelaste deres begrensede oppmerksomhetsspenn.
I første klasse er barnebøkene så vakkert illustrert som mulig, selv om jeg må si at det er fire vidt forskjellige smaker: lærernes, bibliotekarens, barnas og sist men ikke minst min. . Det er spesielt merkbart hvordan smaker og fordommer har endret seg bare det siste halve århundret, og dette er så åpenbart at jeg ikke lenger tør å komme rundt hjørnet med Struwwelpeter.
Så jeg gleder meg allerede til å kunne lese utenom barneskolen fra en helt annen barnebok, som var «gammel» da jeg gikk på skolen, men likevel var alt for «revolusjonær» for de fleste lærere på den tiden.
Det er en bok av Alexander Sutherland Neil fra 1938, som burde være mer oppdatert enn noen gang blant unge i dag, og som opprinnelig bærer tittelen «The Last Man Alive». I Tyskland er det bedre enn Den grønne skyen. Fortalt til barna til Summerhill kjent, og dukket først opp her godt 30 år senere, nemlig i 1971.
Både handlingen i boken og fortellerteknikken krever fortsatt litt tilvenning for mange lesere i dag. Det er også interessant at Neill selv var pedagog og at han grunnla sin, etter premisser og prinsipper som fortsatt er svært kontroversielle i dag. Summer Hill skole eksisterer fremdeles.
Jeg vet imidlertid ikke om boken fortsatt leses av lærere der.
"Hat avler hat, og kjærlighet avler kjærlighet."
AS Neill, Summerhill School: A New View of Childhood
(1995: 13)
