Innleggsbilde: smuldrende europeisk flagg | © Shutterstock
9. mai 2023 kunne vi observere et siste gisp fra de selverkjente europeerne, som ikke en gang ble lagt merke til av lokalpressen på grunn av størrelsen på folkemengden som hadde samlet seg der. bare med Guy Verhofstadt en bemerkelsesverdig politiker var representert.
I mellomtiden holdt noen få toppolitikere de vanlige søndagstalene foran sine respektive domstoler, hvorav ikke en eneste tror på et eneste ord, enn si er villig til å gjennomføre disse løftene i virkeligheten.
Enda verre er det at de samtidig trekker sine nasjonalistiske verktøy ut av møllballen, utelukkende for å imponere velgerne med klønete populisme. Europeiske løsninger har vært unngått i mer enn 70 år, hvis det i det hele tatt var mulig, fordi de setter de respektive sinekurene til de sittende makthaverne og deres tilhengere i fare, og enda verre, setter dem fundamentalt i tvil.
Og slik har det blitt europeisk politikk å love de velkjente brukbare løsningene, men samtidig utsette dem med alle mulige midler til verdens ende. Noe som nå betyr at den generelle situasjonen i Europa blir verre og mer utålelig. Skylden for dette flyttes dyktig til Europa på alle kanter, og egoisme sørger for at de nasjonale og fullstendig foreldede forsøkene på løsninger blir stadig mer smålige og småstatlige — snart vil ikke bare forbundsstatene kjempe om oss, men snart distriktene og kommuner skal også slåss om sine siste skjorter.
Og selv de europeiske føderalistene er i ferd med å gå i oppløsning etter mer enn 80 år, de interne bruddene som alltid har eksistert blir dypere og mange forlater vår borgerbevegelse skuffet. Noen foreninger eksisterer bare på papiret eller, som tsjekkerne, forlater foreningen nå offisielt som helhet.
Andre europeiske føderalister trekker seg også på en helt ueuropeisk måte til sine respektive distriktsforeninger og håper å kunne overleve de nylige nasjonalistiske stormene i «den indre emigrasjonen». Andre prøver derimot desperat å overtale unionsborgerne (spesielt representantene for folket) til en føderal stat med halvferdige utkast til grunnlover og raske appeller – det som ikke har blitt oppnådd på 70 år vil ikke lenger være mulig.
Og det hjelper ikke at du faktisk har folkeflertallets vilje på sin side og at til og med flertallet av medlemmene i Europaparlamentet går inn for en slik føderal stat, fordi politikerne som skal bestemme dette igjen og dyktig vet hvordan de skal undertrykke det.
Vi her i Heilbronn prøver å holde stand til slutten og, som EUROPA-UNION distriktsforening, komme oss gjennom den samlende orkanen. I tillegg prøver vi å holde kontakten med alle de som fortsatt er likesinnede og fortsetter å være sammen med våre medborgere for en føderal å annonsere for en europeisk føderal stat.
Vi vet også at det meste kan og må løses på lokalt nivå. Men i motsetning til mange medborgere, erkjenner vi at når det kommer til ting som klimakatastrofer og verdenskriger, kan du verken dukke unna eller forhindre dem lokalt, enn si håndtere effektene deres helt selv.
Og det er derfor vi håper til siste slutt at like mange medborgere fra Heilbronn og hele Europa vil akseptere tilbudet vårt om å snakke 23. september 2023 og snakke med oss om en positiv fremtid for Europa og gjerne diskutere det.
Hvis flertallet av oss bare ville ha det og stod opp for det, så kunne vi faktisk snudd!
"Alle som ikke tror på mirakler i europeiske anliggender er ikke realist."
Walter Hallstein, sitert i Karlheinz Koppe, The green E prevails (1967: 164)
Innså da jeg la ut at jeg brukte allerede denne tittelen i 2014. Har noe blitt bedre siden den gang?
