Hovedbilde: UEF Meeting in Warszawa (2012)
«Jeg har ikke prøvd ... å skjule min tro på at Europa ville være et bedre sted og gjøre det bedre i verden hvis det skulle være mer samlet og mindre splittet. Jeg har heller ikke latet som om forening er risikofri eller enkel. Europas lange og turbulente historie gjør integrasjonen i dag i seg selv komplisert. Heller ikke, til tross for min tydelige frustrasjon over det langsomme endringstempoet, har jeg noen gang tenkt at målet om "stadig tettere forening" skal nås raskt."
Andrew Duff (2018: 2)
Die Union of European Federalists (UEF), siden den ble grunnlagt i 1946, har vært en overnasjonal forening med sitt offisielle hovedkvarter i Den Haag. Generalsekretariatet har imidlertid vært inne i årevis Brussel. Målet med UEF er den dag i dag, og i ånden til Hertenstein-program, opprettelsen av en føderal europeisk stat. Inntil da streber den etter ytterligere demokratisering og føderalisering EU (EU) på.
UEFs organer er kongressen, som møtes hvert annet år og samler delegatene fra underavdelingene. Kongressen setter de politiske rammene, utnevner presidenten og velger halvparten av medlemmene i den føderale komiteen.
Denne føderale komiteen, hvor den andre halvdelen velges av de respektive underavdelingene, koordinerer aktiviteter mellom kongresser, godkjenner det årlige budsjettet og velger hovedstyret, som er ansvarlig for å gjennomføre kongressens og den føderale komiteens beslutninger. I tillegg utnevner den føderale komiteen kassereren og (etter forslag fra styret) generalsekretæren på frivillig basis, som fører tilsyn med det daglige arbeidet.
Andre organer er konferansen for representanter for tilknyttede selskaper, som møtes etter anmodning fra Bureauet eller minst to underavdelinger og inkluderer delegater fra underavdelingene, samt presidenten, generalsekretæren og kassereren. Denne konferansen har en rådgivende funksjon for den føderale komiteen og fastsetter medlemsavgiftene.
For løsning av konflikter innenfor UEF er det en voldgiftskomité bestående av syv medlemmer valgt av kongressen.
Med 23 underavdelinger er UEF fortsatt den pro-europeiske foreningen med flest medlemmer. De største delene av UEF er EUROPA-UNION Tyskland (1946), den italienske Movimento Federalista Europeo (1943) og European Federalist Movement Austria (1955). I tillegg er det de to eldste seksjonene, New European Movement Switzerland (grunnlagt i 1934 som Europa-Union) og British Federal Union (1938).
Andre medlemmer er fra Banat i Romania (1995), Belgia, Bulgaria (2002), Finland (2007), Frankrike, Hellas, Litauen (2012), Luxembourg, Montenegro (2011), Polen, Portugal, Serbia (2009), Slovakia (2013). 2012), Spania (2013), Tsjekkia, Ungarn (2004), Kypros (1975) og av Europa-gruppen, en koalisjon av føderalister fra Brussel og Luxembourg (XNUMX).
Ungdomsorganisasjonen deres er de som ble grunnlagt i 1947 Unge europeiske føderalister (JEF), som for tiden er representert med 32 egne underavdelinger i mange europeiske land, nemlig i Albania, Armenia, Belgia, Bulgaria, Danmark, Tyskland, Finland, Frankrike, Hellas, Italia, Kosovo, Kroatia, Latvia, Litauen, Makedonia, Malta , Moldova, Montenegro, Nederland, Norge, Østerrike, Polen, Portugal, Sverige, Sveits, Serbia, Slovakia, Spania, Tsjekkia, Tyrkia, Ungarn og Storbritannia.
For fullstendighetens skyld vil jeg igjen påpeke at UEF midlertidig delte seg i to uavhengige bevegelser mellom 1956 og 1973. Det er også på grunn av dette at JEF på europeisk nivå oppgir 1972 som sin faktiske stiftelsesdato, siden den tilsvarende gjenforeningskongressen for sMFE-ungdommen med JEF, som til da hadde vært knyttet til EUD og AEF opprettholder, finner sted. Du kan lese mer om dette i kapittelet 'Avvik og hvordan du kan overvinne dem' i bokprosjektet mitt Europa er for alle! fjerne.
Sammenligner man UEF og JEF, er det lett å se at ungdomsorganisasjonen nå kan danne underavdelinger raskere enn UEF. For meg er dette forresten et veldig positivt signal og et glimt av håp for fremtiden vår!
På den ene siden skyldes UEF historien, og på den annen side er det i sin natur også en av over tretti medlemsorganisasjoner i European Movement International-nettverket (European Movement International – EMI), hvis tyske underavdeling, European Movement Germany, jeg vil gå nærmere inn på i senere artikler.
Jeg husker tydelig hvordan jeg snakket på et UEF-arrangement i Barcelona med et medlem av den føderale union som hadde vært aktiv i bevegelsen fra de første årene. Vi kommer veldig raskt til temaet 'konstitusjonalister' eller 'unionister', og han scorer poeng med meg ved å spørre meg: "Hva nytter den beste europeiske grunnloven for oss hvis bare svært få mennesker holder seg til den etterpå?"
Jeg liker også å tenke tilbake på da jeg plutselig befant meg ved bordet til italienske professorer fra vår søsterforening fra Italia på et UEF-arrangement i Brussel. I prosessen lærer jeg å forstå at en "debatt om føderalisme" kan være ekstremt spennende, men også veldig utmattende.
Et UEF-arrangement i Warszawa er også veldig interessant, hvor jeg har mulighet til å snakke med tidligere føderale ministre fra European Federalist Movement i Østerrike.
Mine personlige erfaringer med europeisk nivå i foreningen vår har vært utelukkende positive og, etter min mening, vitner fortsatt i dag om at alle strømninger fra begynnelsen av den europeiske bevegelsen fortsatt er med, enten det er de frivillige aktivistene, de utdannede borgerne eller de profesjonelle nettverkere. Utvalget er fortsatt svært stort og idémassen er nesten uuttømmelig; en erfarings- og kompetansekilde som etter min mening verken blir brukt tilstrekkelig eller har tilstrekkelig effekt på de respektive underavdelingene.
Den obligatoriske forutsetningen for å jobbe på europeisk foreningsnivå er minst beherskelse av det engelske språket, enda bedre behersker minst ett annet fremmedspråk. Fordi flerspråklighet er en av de største fordelene med Europa, og det åpner alltid nye horisonter for bestrebelsen. I tillegg er jeg fast overbevist om at det finnes en løsning for nesten alt, du må bare ta opp problemet på riktig språk.
For en dypere innsikt i den kreative kraften til UEF, vil jeg anbefale "Ventotene Papers". Altiero Spinelli Institute for Federal Studies (Ventotene), de vanlige utgavene av "Den føderalistiske debatten' fra Center for Federal Studies (Torino), fra 'Federalist" og "Europeiske bokstaver" av European Foundation Luciano Bollis (Pavia) samt "Presseføderalist“ fra Maison de l'Europe et des Europeens (Lyon).
«Jeg vokste opp med ideen om at demokrati ikke er noe du tror på eller et sted du henger opp hatten, men det er noe du gjør. Du deltar. Hvis du slutter å gjøre det, smuldrer demokratiet og faller fra hverandre.»
Abbie Hoffman (1993: 296)
Hvis du nå er litt mer nysgjerrig, anbefaler jeg å lese boken min Europa er for alle!
Du kan også få flere detaljer om boken her finne.
