tidsskrifter

Featurefoto: Journals

Å lese avisen hver dag er nok en del av en vane som vil bli mindre viktig etter min generasjon. Sammenlignet med bøker, det eldre mediet, vil avisene sannsynligvis miste langt flere lesere enn tidligere antatt. Men kanskje vil avisene også lykkes med å gjenoppfinne seg selv som digitale medier og fortsette å finne en tilstrekkelig leserskare.

Mine anbefalinger for en avislesing Jeg har allerede nevnt dette i et tidligere innlegg, men jeg innser allerede at jeg også lar være å lese de vanlige avisene raskere enn jeg noen gang hadde ant.

Når jeg observerer dette, merker jeg også at mitt eget fokus nå flyttes mer mot fagtidsskrifter. Disse er nå mer og mer tilgjengelig i digital form, men har fortsatt sin helt spesielle sjarm i papirform. Det er også større sannsynlighet for at de blir plukket opp når de er mellom bøkene som fortsatt skal leses og er klare til å leses på én gang.

Selv om jeg fortsatt har et gammelt avisarkiv, lever dagsavisene bare ut der til de havner i søppelpapiret — så raskt har tiden endret seg på bare én generasjon. Og jeg samler bare av og til avisutklipp i foreningsøyemed, selv om enhver arkivar gjerne bekrefter at dette også gir liten mening, siden avisene har egne arkiver og gjerne gjør det tilgjengelig for alle interesserte lesere.

Siden jeg for tiden skriver om fagtidsskrifter, vil jeg ikke gå glipp av å introdusere de jeg liker å lese selv:

• Federalist (1959 - en gang i året på engelsk)
• Den føderalistiske debatten (1987 - tre ganger i året på engelsk)
• parametere (1971 – fire ganger i året på engelsk)
• Utenrikssaker (1922 – seks ganger i året på engelsk)
• The New Yorker (1925 – 47 ganger i året på engelsk)