Skrevet av Heinrich Kümmerle 22. oktober 2023 kl. 11

Hvis du har tid og motivasjon, kan du også se på UEF. Allerede på et av de første møtene i 1945 eller 1946 spurte en av de fremmøtte med rette hvordan vi skal forene Europa hvis vi ikke engang kan forene oss selv!

Og gjennom alle disse tiårene har ting vært og er fortsatt opphetet ved UEF – det mangler i hvert fall ikke på stoff for diskusjon for alle involverte. Jeg synes nå at UEF gjenspeiler Europas tilstand ganske godt; Dette er bare de som er interessert i Europa.

Følgende e-post er for øyeblikket fra: Francois Mennerat fra 10. oktober 2023 delt i de relevante kretsene:

Kjære kollegaer,

Selv om jeg beklager lengden på følgende melding, en lengde som jeg føler absolutt nødvendig for å forklare den svært kontroversielle situasjonen vi (og UEF) nå er i, oppfordrer jeg deg til å likevel ta deg tid til å lese den i detalj.

Nettmøte i Executive Bureau har vært avholdt i går kveld, på kort varsel ettersom det nå er i ferd med å bli regelen. De aktuelle dokumentene, inkludert dagsorden, var sendt i siste liten, da det også nå er i ferd med å bli regel.

På et tidspunkt, selv om det ikke var nevnt på agendaen, har det blitt henvist til "THE resolution", som deretter har blitt vist på den delte skjermen. Til min overraskelse skjønte jeg at "RESLUTEN" var den vi hadde foreslått, fortsatt gjenkjennelig, men med store endringer som resulterte i at den fremmet traktatendringer i stedet for en konstituerende prosess. Jeg har mottatt den teksten i morges (vedlagt). Målet var, eksplisitt, å få alle EB-medlemmene (7 av 13 var til stede på nettet) til å støtte og signere den endrede resolusjonen, slik at den kunne sirkuleres som DEN resolusjonen som ble foreslått av hele EB.

Prosedyren for hvordan vedtak skal håndteres

Det er beskrevet i statuttene som ble vedtatt av kongressen i València 4. juli 2023 (registreringen av disse er fortsatt under behandling, selv om det er antydninger om at det bør gjøres i forkant av neste kongress, sammen med setebytte fra kl. Den Haag til Brussel). Merkelig nok omhandler de resolusjoner som skal forelegges kongressen, ikke de som sendes til den føderale komiteen, bortsett fra som nevnt nedenfor.

Kapittel II: Lovfestede organer (...) kongressen (...) Art.11 1. Bare medlemmer av det berørte lovpålagte organet og konstituerende organisasjoner er berettiget til å inngi vedtak. 2. Kun vedtak innlevert før fristen vil bli tatt opp. 3. Kompromissendringer i siste liten kan foreslås av "ordførerne". Nødresolusjoner kan fremmes, hvis de fremsettes av eksekutivkontoret eller kongressens presidium, når byrået har blitt avskjediget eller av 10 % av medlemmene av det berørte lovpålagte organet som kommer fra minst tre konstituerende organisasjoner. (...) Regler for kongressen Art 14 1. Kongressen velger for sine møter: (...) C) En leder og en ordfører for hver politisk kommisjon og arbeidsgruppe. D) En resolusjonskomité bestående av tre medlemmer og i tillegg av ordførerne. Denne komitéens oppgave vil være å undersøke vedtakene og om nødvendig foreslå endringer. 2. Kongressen skal bare være pålagt å stemme over resolusjoner, forslag eller dagsordener som vurderes av en resolusjonskomité. (...) Den føderale komité Innkalling til møter Artikkel 18 (...) 6. Innkalling til møte med forslag til dagsorden og utkast til vedtak skal sendes ut minst seks hele uker i forveien.

Vanligvis, når de er sendt inn, før fristen (denne gangen 01. oktober før kl. 12), via sekretariatet, sendes de til alle FC-medlemmer sammen med et skjema som skal brukes til å sende inn forslag til endringer før en andre frist (denne gangen i dag 00. oktober før kl. 10). Disse skal deretter undersøkes, diskuteres og vedtas eller forkastes av den aktuelle politiske kommisjonen, her PC24 Institusjonelle anliggender (CoFoE, Democracy). Etter å ha blitt revidert av resolusjonskomiteen, legges den frem med endringsforslag fortsatt synlige, for diskusjon og endelig avstemning. Faktisk kan prosessen se lang ut, men i det minste respekterer den demokratiet. Nå bestemmer EB for seg selv hvilke resolusjoner som skal behandles i den aktuelle PC-en og ingen debatt finner sted i plenum.

Gårsdagens EB-møte

Unødvendig å si at da jeg ble presentert for den redigerte resolusjonen, nektet jeg åpent å akseptere den manøveren, noe som betyr at det nok en gang var en måte å unngå debatter om ikke bare formatet og innholdet i resolusjonen, men at det var en grunnleggende spørsmålet om mellomstatlige traktater versus en demokratisk grunnlov. Rossolillo svarte da at PC1 ville møtes på torsdag (tre dager senere ...), uten å nevne tidspunktet, for å diskutere utkastet til redigert resolusjon. Det var ikke tidligere kunngjort noe møte i PC1. Og i dag, i formiddag, mottar vi en e-postmelding på torsdag, under paraplyen PC1, ikke et møte for det, men en offentlig presentasjon av "Utkast til rapport" fra AFCO om traktatendringen, en smart måte å påtvinge deres synspunkt

https://mailchi.mp/federalists.eu/enhancing-european-democracy-6140478?e=1f08b20d72. På den siden fører lenken «Last ned utkastet til resolusjon 'For et mer demokratisk Europa nå'», ikke til dokumentet som skal lastes ned, men bare til registreringsskjemaet til nettbegivenheten. For øvrig må det understrekes at denne rapporten forblir et enkelt utkast produsert av en liten gruppe AFCO-medlemmer inntil den blir stemt og muligens vedtatt 25. oktober, hvorved den vil bli en offisiell AFCO-rapport til parlamentet.

Så erklærte Trumellini at temaet allerede hadde blitt diskutert på FC-møtet i februar, mens resolusjonene våre (Virgilios, og Jeans og meg) var bevisst forkastet for å favorisere Domènecs, som fremmet traktatendring.

Og Domènec understreket at det fortsatt var tre stadier å gå gjennom for denne rapporten: en i AFCO 25. oktober, en i EP-plenum mellom 20. og 23. november, og til slutt Det europeiske råd som, etter å ha konsultert Europaparlamentet og Kommisjonen, kunne eventuelt vedta med simpelt flertall en avgjørelse for å behandle de foreslåtte endringene (art. 48 TEU). Til det la han til, uten den minste forlegenhet, at hvis den tredje fasen ikke ble fullført, kunne vi undersøke hypotesen om en konstituerende forsamling, men hvis de to første stadiene ikke ble fullført (av parlamentet), ville vi måtte glemme ideen av en konstituerende forsamling totalt sett. Han utelot ganske enkelt at den forventede konstituerende forsamlingen ikke skulle innkalles av det nåværende parlamentet, men av det neste, for å bli valgt neste år, og hoppet dermed over behovet for å orientere valgkampen mot det.

En sterk reaksjon fra oss, forslagsstillerne er nødvendig

Kjære kolleger, det er nå åpenbart at en liten gruppe personer tilkjennegir seg selv retten til å styre organisasjonen alene, uten hensyn til de elementære prinsippene for demokrati som bør råde i en sammenslutning av frivillige aktivistmedlemmer. Den grunnleggende debatten vi forsøker å gjenopplive i den situasjonen Europa befinner seg i, refererer til en viktig sak i UEFs historie, spesielt på XNUMX- og XNUMX-tallet (se Spinelli og Albertini). Vi kan ikke la denne debatten avvises uten videre. Som føderalister kan vi ikke la det bli stjålet til fordel for en mellomstatlig holdning.

Videre gjenspeiler den holdningen forakt for forslagsstillerne og er en reell fornærmelse mot dem. Denne tilsidesettelsen av de tradisjonelle reglene for håndtering av resolusjoner er uverdig for en organisasjon som er stolt av å fremme rettssikkerheten. Det autoritære klimaet av sensur som nå har rådet en stund i den organisasjonen må fordømmes og fordømmes kraftig. Jeg oppfordrer dere til å reagere bittert på, utover å fremstå som en fiasko og et inndragning fra en patentert føderalistisk organisasjon, utgjør en ekstremt alvorlig antidemokratisk holdning. Jeg har privilegiet å være medlem av EB i noen uker ennå, men jeg kan ikke handle og reagere alene.

Med min vennligste hilsen.

Francois Mennerat