Post bilde: Middelhavet | © 8926 på Pixabay
struktur
Forutsetningen for disse tankene er at vi alle ønsker og vil oppnå en føderal forening av Europa. I mine tanker bruker jeg de politiske strukturene i Forbundsrepublikken Tyskland for en bedre forståelse, uten nødvendigvis å ønske å overføre dem til hele det nasjonale territoriet til vårt fremtidige Europa.
Grunnlaget for enhver sosial sameksistens er fellesskapet, som igjen består av enkeltpersoner, partnerskap, familier og foreninger. På dette nivået samles den politiske samfunnsviljen for første gang og får sitt selvstendige uttrykk ved valg av kommunestyre. For å gjennomføre sin politiske vilje settes han under en administrasjon som ledes ansvarlig av en ordfører. På den ene siden kan større kommuner deles inn i egne bydeler, og på den andre siden kan de også gis frihet til å danne en bydel uten å undergrave eller til og med stille spørsmål ved inndelingsprinsippet.
Flere kommuner er samlet i en bydel, som koordinerer tverrkommunale oppgaver og funksjoner eller tar på seg oppgaver som vil være vanskelig eller umulig for en enkelt kommune å håndtere (subsidiaritet). Dette nivået har også et distriktsråd, som igjen oppsummerer den politiske viljen til de involverte kommunene, og en distriktsadministrator, som er ansvarlig for gjennomføringen av nødvendig forvaltningsapparat.
Flere distrikter er kombinert til føderale stater og får et ytterligere nivå av politisk beslutningstaking med delstatsparlamentet. Med delstatsregjeringen og dens departementer har dette nivået også et eget forvaltningsapparat, som arbeider i distriktenes og bydelenes interesser og om nødvendig også opptrer på subsidiær basis.
Flere føderale stater samles i en føderal stat, som igjen oppsummerer den politiske viljen til dette nivået og gjennomfører den gjennom et tilsvarende regjerings- og forvaltningsapparat. Tradisjonelt kan det allerede være mer enn ett parlament på dette beslutningsnivået, for å kunne yte bedre rettferdighet til den økende kompleksiteten i å balansere interesser mellom hverandre og de subsidiære forpliktelsene, og for å garantere strukturene mer å si på forhånd .
Flere av disse føderale statene er til syvende og sist funnet i "Federal State of Europe", som bør fortsette å kalles Den europeiske union eller til og med Europas forente stater av klarhetsgrunner alene. Begrepet "europeisk føderasjon" ville være upassende her, siden dette feilaktig vil referere til en konføderasjon av stater.
fordeling av oppgaver
På grunn av det føderale prinsippet og subsidiariteten forblir oppgavene og ansvaret tildelt det nivået som er så nært innbyggeren som mulig; bortsett fra statens monopol på maktbruk og en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dette må nødvendigvis og utelukkende finnes på europeisk nivå. Og tar man begrepet utenriks- og sikkerhetspolitikk litt bredere, så er de enkelte statene brått frigjort fra utenriks-, forsvars- og utviklingspolitikkens forpliktelser. Dette alene kan være en økonomisk frigjøring for enkeltstater.
Knyttet til en felles valuta, euroen, vil også finanspolitikken i hovedsak ligge i hendene på det europeiske nivået. Og Europas handelspolitikk kan også styres bedre på dette nivået. For ikke å snakke om retts- og miljøpolitikk.
Ikke bare på grunn av det daværende formelle unionsborgerskapet, men også på grunn av solidariteten mellom hverandre og det faktum at vi unionsborgere alle sammen er den europeiske suverenen, må det følgelig være en bindende minimumsbeskyttelsesstandard for alle unionsborgere i det sosiale Politikk. Dette betyr at sosialpolitikken også i stor grad må ligge under det europeiske nivået.
Dette må imidlertid ikke føre til et «overføringsforbund» eller en generell «statsøkonomisk utjevning»! For dette ville ikke bare ødelegge forbundsstaten Europa helt fra starten, men også uunngåelig demokrati, frihet og fred!
Men tvert imot! Den føderale modellen må administreres og redegjøres for i all dens kompleksitet og fleksibilitet. Vårt miljø, økonomi og samfunn er i stadig endring og dette må strukturelt motvirkes fortløpende. Ikke bare våre nasjonalstater, men også vår sosial- og strukturpolitikk er mer enn den var fra i forgårs – og dette alt for lenge!
Jeg vil gjerne bruke følgende eksempel for å illustrere fordelen med strukturell fleksibilitet for fremtiden til vår føderale delstat Europa.
Strukturell fleksibilitet
La oss ta samfunn A1 i distrikt B1. Infrastrukturmessig er dette veldig godt knyttet til byen C og drar også nytte av B1-infrastrukturen. Ikke bare vokser befolkningen jevnt og trutt, men økonomien blomstrer også. Gode shopping- og kulturmuligheter er tilgjengelig for innbyggerne. B1 sikrer studentene tilgang til videregående skoler og C til en universitetsutdanning. Kommunestyret vedtok nylig bygging av svømmehall, som også vil komme nabosamfunnene til gode.
Kommune B2 i bydel C2 måtte legge ned den siste barnehagen, og det har ikke vært baker på lenge. En moderne internettforbindelse og oppussing av landeveien overskrider også budsjettet til C2. Og felles avløpsrenseanlegg med B3 er ulønnsomt. De som kan forlate B2. Situasjonen er lik med B3.
Verden har utviklet seg til skade for B2, kommunestyre og distriktsråd kan ikke oppnå noen endring med de beste intensjoner. Statlige, føderale myndigheter og Europa vil se overføringsbehov for B2 i flere tiår. Spørsmålet: Lev fortiden eller form fremtiden?!
En undersøkelse viser at en kombinasjon av B2, B3 og B5 ikke gir noen avgjørende fordeler.
Vedtaket fattes som følger: sammenslåing av bydelene C2 og B1, hvorved kommunene B2, B3 og B5 gis opp og renatureres i fremtiden. Innbyggerne deres finner et nytt hjem i de omkringliggende samfunnene som A1 og også C.
Denne strukturelle fleksibiliteten må bli en selvfølge opp til distriktsnivå og må ikke stoppe ved føderale stater eller til og med føderale stater.
Den opprinnelig tiltenkte sammenslåingen av BeNeLux skulle endelig være gjennomført etter 70 år, Vest-Balkan som forbundsstat i EU burde være en mulighet og selv Forbundsrepublikken Tyskland trenger ikke forbundsstater som f.eks. B. Berlin eller Saarland!
Vil vi leve fortiden eller forme fremtiden vår?! En føderal stat i Europa ville være en lovende løsning!
"Så lenge nasjoner fører en separat eksistens vil det være tvister som bare kan løses med våpen."
Helmuth von Moltke den eldre, Moltkes militære verk, krigsleksjoner (1911, bind 1: 3)
