sjimpanse

problemer tenker

Post bilde: sjimpanse | © Pixabay

Jeg kom over følgende spørsmål på World Wide Web for noen år siden, og likte novellen som fulgte med den så godt at jeg tok den til en av mine egne nettsider. Dessverre har forfatteren av denne artikkelen vært ukjent for meg til i dag.

Er du en problemtenker?

Det startet uskyldig nok. Jeg begynte å tenke på fester nå og da for å løsne, men uunngåelig førte en tanke til en annen, og snart var jeg mer enn bare en sosial tenker.

Jeg begynte å tenke alene. "For å slappe av," sa jeg til meg selv. Men jeg visste at det ikke var sant. Tenking ble viktigere og viktigere for meg, og til slutt tenkte jeg hele tiden.

Jeg begynte å tenke på jobben. Jeg visste at tenkning og sysselsetting ikke henger sammen, men jeg klarte ikke å stoppe meg selv.

Jeg begynte å unngå venner ved lunsjtid slik at jeg kunne lese Thoreau og Kafka. Jeg kom tilbake til kontoret svimmel og forvirret og spurte: "Hva er det egentlig vi gjør her?"

Ting gikk ikke så bra hjemme heller. En kveld hadde jeg slått av TV-en og spurt kona mi om meningen med livet. Hun tilbrakte den natten hos moren.

Jeg fikk snart et rykte som en tung tenker. En dag kalte sjefen meg inn. Han sa: «Henry, jeg liker deg, og det gjør meg vondt å si dette, men tankegangen din har blitt et reelt problem. Hvis du ikke slutter å tenke på jobben, må du finne en annen jobb." Dette ga meg mye å tenke på.

Jeg kom tidlig hjem etter samtalen med sjefen. "Kjære," innrømmet jeg, "jeg har tenkt..."

"Jeg vet du har tenkt," sa hun, "og jeg vil skilles!"

"Men kjære, det er sikkert ikke så alvorlig."

«Det er alvorlig,» sa hun og underleppen. "Du tenker like mye som høyskoleprofessorer, og høyskoleprofessorer tjener ikke penger, så hvis du fortsetter å tenke at vi ikke vil ha noen penger!"

"Det er en feil syllogisme," sa jeg utålmodig, og hun begynte å gråte. Jeg hadde fått nok. "Jeg skal til biblioteket," snerret jeg mens jeg trampet ut døren.

Jeg satte kursen mot biblioteket, i humør for en Nietzsche, med NPR på radioen. Jeg brølte inn på parkeringsplassen og løp opp til de store glassdørene... de åpnet seg ikke. Biblioteket ble stengt.

Til i dag tror jeg at en Høyere Makt passet på meg den kvelden.

Da jeg sank til bakken og kloret på det følelsesløse glasset og klynket etter Zarathustra, fanget en plakat meg.

"Venn, ødelegger tunge tanker livet ditt?" spurte det. Du kjenner sikkert igjen den linjen. Den kommer fra standard Thinkers Anonymous-plakaten.

Det er derfor jeg er det jeg er i dag: en tenker i bedring. Jeg går aldri glipp av et TA-møte. På hvert møte ser vi en ikke-pedagogisk video; forrige uke var det «An Inconvenient Truth». Så deler vi erfaringer om hvordan vi unngikk å tenke siden forrige møte.

Jeg har fortsatt jobben min, og det går mye bedre hjemme. Livet virket bare...enklere, liksom, så snart jeg sluttet å tenke.


"All menneskets verdighet ligger i å tenke... Hele hans plikt er å tenke rett."

Blaise Pascal, Pensees (1670)

Man tenkte på “problemer tenker"

Skriv en kommentar

E-postadressen din blir ikke publisert.