Håndkledag

Utvalgt bilde: Ikke få panikk! digitale kunstverk

Siden 2001, året hvor Douglas Adams døde altfor tidlig, fanskaren hans begynte å feire håndkledagen 25. mai hvert år. Denne dagen har Adams' hardhendte støttespillere med seg et håndkle, som de også viser mer eller mindre fremtredende.

Den virkelige betydningen av et håndkle har vært Douglas Adams først omtalt i hans radiospill The Hitchhiker's Guide to the Galaxy fra 1978. Denne radiospillserien var forøvrig min første, som jeg ikke bare fulgte jevnlig, men også spilte inn på kassettopptakeren; et tidsfordriv helt fremmed for dagens ungdom.

Adams plutselige død skjøt så til side minnet mitt fra 2001: A Space Odyssey, en film av Stanley Kubrick, som allerede hadde dukket opp i 1968 og hvis "jubileum" vi faktisk ønsket å "feire" med venner i 2001; akkurat som vi gjorde tidligere i 1984 med boken av George Orwell gjorde, som for øvrig kom ut i 1949.

Kort tid etter gikk en egen håndkledag-nettside på nett, som med sin da innovative nedtelling sørget for at den kommende håndkledagen ikke ble savnet, og heller ikke Douglas Adams' Historien falt i glemmeboken.

Så det var alltid hyggelig å se når kamerater eller andre mennesker, som man vel egentlig aldri hadde forventet det fra, dukket opp 25. mai med et håndkle, selv midt i mas og mas.

I mellomtiden Håndkledagens nettsted Det kan ha forsvunnet fra World Wide Web, men det har dukket opp igjen i dag i en litt annen form, og jeg håper det forblir online for nå.

Noen av dere kan nå spørre dere selv hvorfor dere går så langt for et vanlig håndkle?

Her anbefaler jeg rett og slett å lese Hitchhiker's Guide to the Galaxy, for da bør dette spørsmålet avklares.

Og hvis du fortsatt vil vite hvorfor jeg henger i håndkleet denne dagen, kan jeg forsikre deg om at dette har alt å gjøre med mitt eget yrkesliv.

For tidlig på 1990-tallet gjorde franske kamerater meg oppmerksom på det presserende behovet for at enhver aktiv soldat har et håndkle, som lett kan være på størrelse med en dørmatte.

I årene som fulgte viste håndkleet mitt sin verdi, selv om jeg til min fortvilelse måtte bytte det oftere. Og dette førte igjen til at jeg stadig minnet yngre kamerater om nødvendigheten og viktigheten av et håndkle.

Derfor er jeg fortsatt glad i dag når folk går rundt med et håndkle den 25. mai og ønsker alle at håndkleet deres aldri egentlig må brukes.