adventstanker

Julebrev 2011

Post bilde: eksempelbilde | © Pixabay

Året nærmer seg slutten med stormskritt, fjerde advent er rett rundt hjørnet og jeg tar dette som en mulighet for syvende gang til å skrive et julebrev til dere. 

De vidtrekkende og absolutt alvorlige beslutningene som tas av medlemslandene i EU i disse dager er blant høydepunktene i et svært turbulent år. Diktatorer er borte og nye står for døren. Menneskeskapte klimaendringer viser i økende grad sine grusomheter, og ikke alle teknologiske fremskritt virker håndterbare. De internasjonalt tilknyttede bankene trenger ytterligere statsstøtte, som de fleste stater ikke lenger kan håndtere på egen hånd med sin tidligere gjeldspolitikk. Økonomiene i alle land lider som et resultat, og som et resultat lider også de svakere i alle samfunn mer og mer. I tillegg ser nasjonalisme og enda verre ting ut til å bli akseptabelt igjen i landet vårt.

Alt i alt er det absolutt ingen slutt på året som kan gi deg stor glede og indre ro. Likevel fortsetter jeg å holde fast ved vårt felles mål, den europeiske ideen om en fredelig verden - en verden som er demokratisk, føderal og bygget til fordel for alle mennesker.

Som vi blir mer og mer oppmerksomme på, vil denne verden og vårt nye Europa ikke eksistere for ingenting. En «De lykkeliges øy», selv om den bare er begrenset til en del av Europa, kan og vil ikke eksistere!

Vår tids utfordringer er for store til å kunne mestre dem alene. Vi er lykkelig forent, enten vi liker det eller ikke – og det er Storbritannia også.

I tillegg må vi nok en gang erkjenne at den antatt sterkere støtter de svakere - brorskap, solidaritet og nestekjærlighet er verdier som ikke bare gjelder like sterke. Det er velkjent at en kjede bare er så sterk som dens svakeste ledd. Og hvis du tror du rett og slett kan kutte av det svakeste leddet, vil du raskt havne i en ond sirkel.

Men selv de som angivelig er svakere må gjøre sitt for at det skal bli en stor suksess. Ingen velferdsstat og sosialt Europa må ikke være enveiskjørt! Vi må få de svakere leddene «fit for life»; og jo senere vi starter, jo mer smertefullt vil det være for alle involverte. 


"Hat avler hat, og kjærlighet avler kjærlighet."

AS Neill, Summerhill School: A New View of Childhood
(1995 [1960]: 13)

Skriv en kommentar

E-postadressen din blir ikke publisert.