Post bilde: Nyter kaffe | © Pixabay
Rainer Maria Rilke har ofte vært «gjest» her på bloggen fordi diktene hans fortsatt er en fornøyelse selv etter over 100 år og ofte ikke har mistet noe av sin relevans. Diktet under er kanskje mindre kjent, men en linje fra det har gjort det til vanlig språkbruk: «Har du ikke hus nå, bygger du ikke lenger.» - i hvert fall her på sørvestlandet, denne setningen er fortsatt vanlig i dag.
Hans Timebok, utgitt i 1905, er trolig bedre kjent og inneholder til sammen 134 dikt fordelt på tre bind. Den store fordelen er at ingen høstdag kan vare lenge nok til at du kan lese alle disse diktene. Likevel er det alltid hyggelig å plukke ut et dikt av Rilke og bruke litt tid på det.
Og så i dag plukket jeg ut dette diktet fra diktboken «Bildeboken», som også passer godt til dagens vind og vær. Og siden det er internett, kan du raskt finne andre vakre dikt eller – enda bedre – tilleggsinformasjon om diktet du nettopp har lest.
Jeg blir alltid overrasket over hva du kan pakke inn i tre vers hvis du er en god poet eller forfatter. Men selv det kan forbedres, forutsatt at du selvfølgelig har de nødvendige ferdighetene: Japansk haiku er et veldig godt eksempel på dette. Favorittdiktet mitt om en gammel dam finner du også her i webloggen.
De tre versene av Rainer Maria Rilke men de har allerede gitt meg nok til ettertanke i dag. Og så fort det kommer litt mer sol skal jeg utdype disse tankene ytterligere med en spasertur. Hvis du nå får lyst til å lese diktet under, så ta en titt på hva som kan leses og forstås i disse tolv linjene.
Høstdag
Gentleman: Det er på tide. Sommeren var veldig stor.
Sett din skygge på solurene,
Og i korridorene slippe vindene løs.Befal de siste fruktene å være fulle;
Gi dem to sydendager til,
Skyv dem mot perfeksjon og jag
Den siste sødmen i den tunge vinen.Hvis du ikke har et hus nå, vil du ikke bygge det lenger.
Rainer Maria Rilke, The Book of Pictures (1902)
Den som er alene nå vil forbli det i lang tid,
Vil våkne, lese, skrive lange brev
Og går frem og tilbake i avenyene
Vandre rastløst mens bladene driver.
Forresten, vår verden ville vært et mye bedre og mer elskelig sted hvis de fleste i stedet for å slentre eller til og med klage på sosiale medier, ville plukke ut et dikt og fordype seg i det.
Det ville vært enda bedre om folk så utvekslet ideer med hverandre om diktet de leste.
