tid for et dikt

Post bilde: Nyter kaffe | © Pixabay

Dagens lesning av budsjetttaler fra Heilbronn kommunestyrefraksjoner får meg uunngåelig til å tenke på et dikt av Johann Wolfgang von Goethe tenke, som rent tilfeldig også er et tema i en åttendeklasse.

Trollmannens lærling

Det gjorde den gamle trollmannen
Gå bort for en gangs skyld!
Og nå burde humøret hans
Lev også etter min vilje.
Hans ord og gjerninger
Jeg legger merke til og skikken,
Og med styrke i sinnet
Jeg gjør mirakler også.


            Walle! walle
            Noen ruter,
            Det, for formålet,
            Vann renner
            Og med en rik, full foss
            Til badekaret hell ut.


Og kom nå, din gamle kost!
Ta de dårlige fillene;
Du har vært tjener i lang tid:
Oppfyll nå min vilje!
stå på to ben,
over være et hode,
Skynd deg nå og gå
Med vannpotten!


            Walle! walle
            Noen ruter,
            Det, for formålet,
            Vann renner
            Og med en rik, full foss
            Til badekaret hell ut.


Se, han løper ned til kysten,
Sannelig! er allerede ved elven,
Og igjen på et blunk
Er han her med en rask skjenking.
For andre gang allerede!
Hvordan bassenget sveller!
Som hver skål
Fullt fylt med vann!


            Stå! stå!
            Fordi vi har
            av gavene dine
            Fullt målt! —
            Å, jeg merker det! Ve! ve!
            Jeg glemte ordet!


Å, ordet hva på slutten
Han blir det han har vært.
Å, han løper og leverer kvikk!
Hvis bare du var den gamle kosten!
Alltid nye avstøpninger
Han henter raskt inn,
Åh! og hundre elver
Slå på meg.


            Nei, ikke lenger
            Jeg kan la det være;
            Vil fange ham.
            Dette er forræderi!
            Åh! Nå blir jeg mer og mer bekymret!
            For et uttrykk! hva ser ut!


Å, du gyter av helvete!
Skulle hele huset drukne?
Jeg ser over hver terskel
Men vannstrømmer renner allerede.
En ond kost,
Hvem vil ikke høre!
stokk som du har vært,
Stå stille igjen!


            Vil ha det på slutten
            Ikke la det være i det hele tatt?
            ønsker å gripe deg,
            Ønsker å holde deg
            Og den gamle veden kvikk
            Splitt med den skarpe øksen.


Se, her kommer han sakte igjen!
Hvordan jeg bare kaster meg over deg,
Snart, o nisse, vil du legge deg ned;
Den jevne skarpheten treffer med et brak.
Sannelig! vel møtt!
Se, han er i to!
Og nå kan jeg håpe
Og jeg puster fritt!


            Ve! ve!
            Begge deler
            Ha det travelt
            Allerede som tjenere
            Helt klar til å gå!
            Hjelp meg, å! dere høye krefter!


Og de løper! Vått og våtere.
Det skjer i hallen og på trappetrinnene.
Hvilket forferdelig vann!
Herre og mester! hør meg ringe! —
Å, her kommer mesteren!
Herre, behovet er stort!
De jeg ringte, åndene
Jeg blir ikke kvitt det nå.


            "I hjørnet,
            Kost! Kost!
            Vært der.
            Fordi som spøkelser
            Ring hverandre kun for dette formålet,
            Kom først frem, den gamle mester.»

Johann Wolfgang von Goethe, 1798

I begynnelsen av juli 1797 skrev Goethe denne balladen, som fortsatt er et av hans mest populære verk i dag og sannsynligvis er bedre for folk flest enn en tegneserie kalt "Fantasia". Walt Disney Studios fra 1940 er kjent.