To dikt

5
(4)

Featurefoto: Caspar David Friedrich, Moonrise at the Sea

Det første diktet er fra Charles Baudelaire, som med sin diktsamling «Les Fleurs du Mal“ fra årene 1857 til 1868 regnes som en viktig pioner innen litterær modernitet i Europa. Samlingen inneholder godt 150 dikt i seks kategorier, og jeg liker spesielt Spleen (LXXX), hovedsakelig fordi melankolien som litteraturen gjerne kaller melankoli, veldig lett kan legge seg over alt og alle i disse dager.

Spleen

Quand le ciel bas et høyt pèse comme un couvercle
Sur l'esprit savnet en proie aux longs ennuis,
Et que de l'horizon embrassant tout le cercle
II nous vers un jour noir plus triste que les nuits;
Når landet endrer seg i en fuktig atmosfære,
Où l'Espérance, comme une chauve-souris,
S'en va battant les murs de son aile timid
Et se cognant la tête à des plafonds pourris;
Quand la pluie étalant ses enorme tog
D'une vaste fengsel imite les barreaux,
Et qu'un folk muet d'infâmes araignées
Vient tendre ses filet au fond de nos cerveaux,
Des cloches tout à coup sauten avec furie
Et lance vers le ciel un affreux hurlement,
Ainsi que des esprits errants et sans patrie
Qui se mettent à geindre opiniâtrement.
– Et de lange korbillarder, sans tambours ni musique,
Defilent lentement dans mon âme; l'Espoir,
Vaincu, pleure, et l'Angoisse atroce, despotique,
Sur mon crâne tilbøyelig plante son drapeau noir.

Charles Baudelaire, Les Fleurs du Mal

Et annet dikt som også fanger stemningen i vår nåværende situasjon godt er av Paul Marie Verlaine og er en del av diktsamlingen hans «Poèmes saturniens» fra 1866, som omfatter totalt 37 dikt fordelt på fem kategorier.

Det som følger i 1944 fikk spesiell betydning for motstandsbevegelsen.

Chanson d'automne

Les sanglots lengter
av fiolinen
     De l'automne
Velsignet man coeur
D'une langueur
     Monotone.

Alle kvelende
Et bleme, quand
     sun l'heure,
Jeg husker
Des jours anciens
     Et je pleure;

Et je m'en vais
I den dårlige vinden
     Qui m'emporte
Deca, dela
Pareil a la
     Feuille morte.

Paul-Marie Verlaine, Poèmes saturniens (1866)

Hvis du også liker disse to diktene, så kan jeg anbefale diktsamlingene til begge dikterne.

Det gjorde jeg nesten Stephane Mallarme glemt, møtene kalt "Mardis" osv Paul Valéry og Rainer Maria Rilke sterkt påvirket, og jeg husket det godt gjennom følgende dikt.

Tristhet d'été

Le soleil, sur le sable, ô lutteuse endormie,
En l'or de tes cheveux chauffe un bain langoureux
Et, forbruker l'encens sur ta joue ennemie,
Mêle har gleden av å drikke.

De ce blanc flamboiement l'uforgjengelig accalmie
T'a fait dire, attristée, ô mes baisers peureux
«Nous ne serons jamais une seule momie
Sous l'antique desert et les palmiers heureux!»

Mais la chevelure est une riviere tiède,
Où noyer sans frissons l'âme qui nous obsède
Et trouver ce néant que tu ne connais pas.

Je goûterai le fard pleuré par tes paupières,
Pour voir s'il sait donner au coeur que tu frappas
L'insensibilité de l'azur et des pierres.

Stephane Mallarme

"La politique fut d'abord l'art d'empêcher les gens de se meler de ce qui les regarde. À une époque suivante, on y adjoignit l'art de contraindre les gens à décider sur ce qu'ils n'entendent pas."

Paul Valéry, Oeuvres II (1960: 947)

Hvor nyttig var dette innlegget?

Klikk på stjernene for å rangere innlegget!

Gjennomsnittlig vurdering 5 / 5. Antall anmeldelser: 4

Ingen anmeldelser ennå.

Jeg beklager at innlegget ikke var nyttig for deg!

La meg forbedre dette innlegget!

Hvordan kan jeg forbedre dette innlegget?

Sidevisninger: 19 | I dag: 1 | Teller siden 22.10.2023. oktober XNUMX

Dele: