26.8.02022

Post bilde: End of the world | © Gerd Altmann på Pixabay 

Syklister som kjører fort 

Godt å vite at jeg ikke er den eneste som plages av disse mobberne. Jeg har fortalt deg om det lenge, hvordan disse mobberne, tolerert og motivert av byadministrasjonen, trakasserer alle fotgjengere og spesielt setter de svakere medborgerne i fare, noen ganger livstruende.

I dag gjorde meg liggesykkel til et tilsvarende brev til redaktøren i Heilbronner Voice (16.08.2022: 19) av Tilman Binder oppmerksomme, som jeg gjerne kan sitere her:

«Racesyklister og scooterførere
Det er ikke lenger hyggelig å gå på Obere og Untere Neckarstrasse som fotgjenger. Hensynsløse sykkelsyklister og scootere snirkler seg gjennom fotgjengerne, noen ganger til og med håndfri. Det er anlagt ny sykkelvei på Badstraße. Jeg lurer på hvorfor dette ikke er obligatorisk, og Obere og Untere Neckarstrasse er kun åpne for fotgjengere. Servitrisene på de forskjellige restaurantene ville absolutt vært veldig takknemlige. Det er en frekkhet for dem å manøvrere seg gjennom køene av syklister med fulle brett. Fortauene i Badstrasse brukes også stadig av hensynsløse syklister, selv om hele gaten er der for dem. Hvem er overrasket over at det er flere ulykker?»

Tilman Binder, Voice of Heilbronn (16.08.2022: 19)

rødt kort

I dag kan vi lese i Heilbronner Voice (26.08.2022: 26) at CDUs stortingsgruppe truer med å bruke veto i fremtiden dersom kostnads- og informasjonsstyring ikke innføres i administrasjonen. Nå er jeg forbløffet, for det er alt og slutt på enhver administrasjon i minst 100 år!

Noe som oppfordrer meg igjen til å kreve at det innføres minimumsstandarder også for administrativt ansatte i Heilbronn. Som man kan se bedre og bedre, er ikke bare pårørende eller partimedlemskap nok til å administrere, enn si lede, en noe større by i dag.

Dette ville vært raskest om vi Heilbronn hadde råd til beviste eksperter som (senior)ordførere og ikke bare festlesere eller andre forsyningssaker fra våre tre store kommunestyregrupper.

Videre kritisert Thomas Randecker mangelen på støtte fra de andre gruppene og tar opp det siste dobbeltbudsjettet igjen. Vi husker at CDU sammen med SPD og De Grønne knuste alle fornuftige forslag fra kommunestyret, bare for å gi ordføreren en god million euro i «kampanjehjelp», som han så fikk hyggelige Heilbronn-klubber til å dele ut til seg.

Så jeg håper, ifølge Randecker, "[var] en eksepsjonell situasjon på den tiden, spesielt siden administrasjonen hadde inkludert alle prosjekter som var viktige for oss i budsjettet på den tiden." Jeg anbefaler også alle Heilbronn-klubber og organisasjoner til å la dette smelte i munnen deres igjen , for hvis disse ikke ble tatt med i det siste dobbeltbudsjettet, i motsetning til alle tidligere løfter, så er de slett ikke viktige for CDUs stortingsgruppe — trolig også SPD og De Grønne — kl. flest som stemmefe ved det kommende kommunevalget i 2024.

Derfor vil budsjettet for 2023 ha liten betydning for de fleste bystyremedlemmene, pengene og valggavene skal først deles ut igjen i neste budsjett. Og slik oppførsel er virkelig verdt et rødt kort; men dette måtte Heilbronn-velgerne vise!

Verdens ende

I går gikk verden under for en kjær person i vår omgangskrets og dette fikk umiddelbart innvirkning på oss, for transportkampanjen vår, som har vært planlagt i lang tid, falt igjennom.

Dette førte igjen til at jeg måtte legge om hverdagen min rett etter frokost. På slutten av dagen hadde jeg litt mer tid til å fikle med Zettelkasten. Takk igjen Detlef Sternsom hjalp meg med det.

Ellers gikk dagen ganske normalt for meg – sikkert helt til verden en dag tok slutt for meg også – og dette ga meg til slutt litt å tenke på. Carpe Diem, noe eldre ord som man fortsatt bør huske på.

Likevel, eller kanskje på grunn av det, var Samba fortsatt på programmet i går og – til min overraskelse – kan jeg fortsatt huske de nylærte trinnene til en viss grad.

Livet går videre, selv om verden fortsetter å snu seg litt annerledes for de som er direkte berørt av en liten ende av verden. En opplevelse de fleste av oss vil ha på et tidspunkt.

Liv og død hører sammen, som yin og yang. Hva vi gjør det til selv er eller forblir den store hemmeligheten. I alle fall bør vi forlate denne verden litt bedre enn vi fant den - akkurat nå ser det ut som om vi alle virkelig ødelegger den.

Likevel, så nær vår egen ende av verden, vil mange av oss helt sikkert ønske å trekke en veldig personlig konklusjon – glade er de som med god samvittighet kan si at de har tilfredsstilt mer enn sine egne grunnleggende behov, eller ikke, hvem vet ?

---